Glemte strenger - et framførelseshistorisk pilotprosjekt

Grieg in performance - et framførelseshistorisk pilotprosjekt

I denne pilot-vidcastepisoden av 'Grieg in performance'-prosjektet presenteres Griegs Fiolinsonate i F-dur for første gang innstudert på originalinstrumenter i moderne tid. Framførelsen fant sted under IGS Grieg conference i november 2023, i Griegs villa Troldhaugen.

Prosjektet er del av satsningen på Grieg og historisk informert framførelsespraksis ved Senter for Griegforskning, som startet i 2017 med seminar og masterclass 'Romantic Piano Meets the Hardanger Fiddle: Performance Traditions of Edvard Grieg’s Chamber Music' og fortsatte i 2022 med 'Grieg in Performance - International Research Seminar'. 

Instrumente som ble brukt er Griegs Steinway fra 1892. Fiolinen er en Francois-Louis Pique.

En stor takk til Köstler Violins, Stuttgart, for utlånet av fiolinen, KODE komponisthjem for å gi tilgang til Troldhaugen og innspilling i Griegs villa og Griegsamlingen ved Bergen Offentlige Bibliotek for en kopi av Griegs manuskript.  

Tiden har forandret seg siden Grieg komponerte sine verk: musikkutdanning, musikkinstrumenter, musikksmak – og ikke minst innspillingsindustrien – har endret vår oppfatning av musikken. Dermed er avstanden mellom våre ører og lytternes fra 1800-tallets lyttere blitt større enn vi kanskje tror.

Dette prosjektet tar utgangspunkt i forskningen på den såkalte romantiske framførelespraksisen. Målet er å finne ut hvordan Griegs musikk egentlig låt, hvilke instrumenter hans musikk ble spilt på, hvem musikerne var som inspirerte han og som framførte hans verker for første gang. Videre skal vi se nærmere på hvilke framførelsestradisjoner Grieg selv har blitt påvirket av gjennom sine studier og opphold i Leipzig. Kilder for prosjektet er historiske noteutgaver, instruksjoner og avhandlinger av musikere og pedagoger, brev og selve de historiske instrumentene som ble brukt. En sjelden skatt er Griegs egne lydopptak, bl.a. spilt inn på Troldhaugen i 1904, og distribuert som pianoruller og grammofonplater over hele verden. Grieg var faktisk en pioner og den nye teknologiens første superstjerne.

Christina Kobb (PhD, pianist og musikkforsker) og Anton Steck (professor, historisk framførelsespraksis/fiolin, Staatliche Musikhochschule Trossingen) som presenterer deres forskning i denne episoden, er anerkjente eksperter på feltet historisk informert framførelsespraksis, som er blitt et mangfoldig og veletablert forskningsområde internasjonalt. Hovedvekten har ligget på 1700-tallet og den barokke og klassiske stilperioden, mens man i de siste årene har utvidet forskningen inn i det romantiske perioden og 1800-tallet. Det har hittil vært mest søkelys på framførelsespraksis til de store komponister og komponerende virtuoser De mest kjente som Beethoven, Brahms, Chopin, Liszt m.fl. fikk mest oppmerksomhet, mens Grieg som komponist og utøver har i liten grad vært forsket på i denne sammenhengen.

Om Fiolinsonate i F-dur, op. 8

Griegs tre verker for fiolin og klaver utgjør samlet et betydelig bidrag til sjangeren. I et brev til Bjørnstjerne Bjørnson fra 16. januar 1900  tilskrev komponisten selv de tre sonatene særlig betydning i hans utvikling. Skrevet over et tidsspenn på over 20 år markerer hvert verk en avgjørende fase i hans kunstneriske utvikling. Fra brevet til Bjørnstjerne Bjørnson stammer de etterhvert kjente karakteriseringene: «den første, naive, rig på Forbilleder, den andre, nationale og den tredje med den videre Horisont». Griegs utsagn er blitt fortolket gjennom den kjente stilhistoriske analogien med ‘livets gang’, fra våren (ung og søkende) over sommer (moden og selvbevisst) til høsten (melankolsk og selv-reflekterende). I Griegs tilfelle blir sonatene klingende uttrykk for naturen og følsomheten, nasjonalfølelsen og tilhørigheten, og det kosmopolitiske-utadvendte - tre sentrale drivkrefter i hans virke.

Da han satte seg til å komponere de tre satsene til den første sonaten sommeren 1865, bodde Grieg i Rungsted, et idyllisk feriested utenfor København. På denne tiden var Grieg 22 år gammel.

Sonaten ble urframført i Leipzig 17. januar 1866 i selveste Gewandhaus. Grieg selv satt ved pianoet og den svenske fiolinisten Anders Petterson (1841-1898), tidligere student av berømte Ferdinand David i Leipzig, tolket fiolinstemmen. Konserten fant sted kun litt over tre år etter at Grieg ble uteksaminert fra det berømte konservatoriet samme sted. Man kan tenke seg, hvor spennende det må ha vært for den unge komponisten å presentere sitt første forsøk i den ‘store’ formen, en sonate i tre satser, i løvenes hule, musikkmetropolen Leipzig med sitt kresne publikum og skarpe kritikere. Kildene viser at det må ha gått ganske så bra: Sonaten ble av tyske kritikere oppfattet som et "friskt pust innenfor duo-sjangeren", med "elegant form og interessante detaljer", "ukonvensjonelt men ikke grensesprengende". 

15. oktober samme året fikk det norske publikum høre det nykomponerte verk i Kristiania. Anledningen var en soirée musicale med Grieg og denne gangen Wihelmina Norman-Neruda på fiolin, i Hotel du Nords festivitetslokale. 'Sonate for Piano og Violin (3 satser)' var eneste instrumental-nummer på programmet, som ellers besto Griegs sanger framført med Nina Grieg. 
 
Sonaten ble utgitt i november 1865. Leipzig u. Berlin, C. F. Peters. Pl.-Nr. 4534.
Tittel: SONATE / für / Pianoforte und Violine / von / EDVARD GRIEG. / OP. 8.
Sonaten er dedikert til fiolinisten og dirigent av Bergen filharmoniske orkester, August Fries.

Sonatens tre satser har titlene: I. Allegro con brio, II. Allegretto quasi Andantino, III. Allegro molto vivace

Griegs håndskrevne manuskript av klaverpartituret, skrevet med blekk og stålfjær, og påført komponistens egne korrekturer, er oppbevart ved Musikbibliothek der Stadt Leipzig. En kopi finnes for øvrig i Bergen Offentlige Bibliotek.

Om vidcast-prosjektet i samarbeid med UiB læringslab

Vidcast-serien ‘Grieg in Performance’ er et initiativ i tråd med flere punkter i UiBs og KMDs forsknings-, samarbeids- og formidlingsstrategi. Temaet egner seg best for visuell formidling, i og med at det demonstreres av levende musikere som framfører og forteller om hvordan musikken ble spilt på historiske instrumenter og i originale omgivelser. Målet er å stimulere til faglig nysgjerrighet, at vidcastene brukes og deles som læringsressurs, samt å skape rekruttering hos nye målgrupper på digitale kanaler.

Vidcast-serien inviterer seerne til interaksjon med et bredere kildemateriale enn kun notemateriale (og moderne innspillinger), når det gjelder interpretasjon av Griegs musikk. Serien tas opp på engelsk og med untertitler på flere språk og henvender seg dermed også til et internasjonalt publikum. Det kan være musikere, musikkforskere, musikkstudenter, lærere, elever og allment interesserte.

Stedene for video-opptakene er unike, som Edvard Griegs eget hjem i Bergen. Prosjektet har takket være nært samarbeid med KODE komponisthjem tilgang til Griegs eget flygel, som fortsatt står i hans villa, Troldhaugen.

I de følgende år vil det bli produsert nye episoder i vidcast-serien, som belyser Grieg som utøver og framførelsespraksisen av hans tid fra ulike vinkler. 

Skrevet av: Arnulf Mattes, 10. juni 2024