Hjem
Det humanistiske fakultet
forskningsdagene 2019

Humaniora i mange fasetter på Forskningsdagene

Det humanistiske fakultet er sterkt involvert i årets Forskningsdager, der «miljø» er hovedtema. Språk, vitenskap, apokalypse, middelalder, årstider, maskinsyn, litterære erfaringer – temaene er mange og mangfoldige.

Leonardo Da Vinci
Kom og la deg utfordre på Forskningsdagene!
Foto/ill.:
Wikimedia commons

Det humanistiske fakultet er sterkt involvert i årets Forskningsdager, der «miljø» er hovedtema. Det skjer mye spennende i dagene 19.–29. september. Her er en oversikt over fagmiljøene ved HF sine bidrag til forskningsfestivalen.

Foredrag & debatt   |   19.–26. september

18.–26. september blir det aktuelle foredrag, samtaler og paneldebatter i uformelle omgivelser på Litteraturhuset, der forskere møter publikum og viser forskningens plass i samfunnsdebatten.

Her er HF sine bidrag:

Leonardo da Vinci: Den første vitenskapsmannen, den ikoniske figur

Tid: Torsdag 19. september kl.19.00
Sted: Amalies Hage, Bergen Offentlige Bibliotek

Leonardo Da Vinci var en vitenskapsmann, ingeniør og kunstner. Han er kjent for sine mesterverk som den verdensberømte tegningen ‘Den Vitruviske mann’, ‘Den sjarmerende Damen med hermelinen’ og ‘Den ikoniske Mona Lisa og hennes forsvinnende smil’.

Leonardo er selv en ikonisk figur. Men sine interessante observasjoner, studier og analyser i billedkunst, arkitektur, anatomi, fysiologi, fysikk, mekanikk, astronomi, geologi og filosofi, er han universelt anerkjent som en solid bro som forbinder forskjellige deler av menneskelig kunnskap. Fundamentalt viser han den uoppløselige forbindelsen mellom vitenskap og humaniora, formalvitenskap og empiri.

Debatten vil ta for seg hans ikoniske figur i kultur og pop-kulturen, og hans betydning i debatten om kløften mellom de to erkjennelsesområdene: naturvitenskap og humaniora.

PANEL: 

  • Claudio Giorgione, kurator ved den Nasjonale Museet av Vitenskap og Teknologi «Leonardo da Vinci» i Milan, ekspert på kunsthistorie, renessansen og Leonardo Da Vinci. Han har utgitt bøker om Leonardo og har kuratert kunstutstillinger over hele verden.
  • Alessandro Carlucci, post-doc ved Institutt for fremmedspråk. Hans forskningsinteresser ligger på flerspråklighet, språk i kontakt, italiensk språkhistorie, fonologi, toskansk dialektologi. Han har opgså utgitt bøker om filosofen og politikeren Antonio Gramsci.

Ordstyrer:

Marco Gargiulo, professor ved Institutt for fremmedspråk, ekspert på italiensk språk, sosiolingvistikk, film og kultur.

Apokalypse snart – eller regner bekymringen vekk?

(Hva snakker vi egentlig om når vi snakker om været i Bergen?)

Tid: Torsdag 26. september kl.19.00
Sted: Amalies Hage, Bergen Offentlige Bibliotek

Hvordan blir det å leve i Bergen når været forandrer seg som følge av klimaendringene?  Kan det virkelig regne enda mer, når det allerede regner over 270 dager i året?

Mens været varierer fra dag til dag, er klimaendringene usynlige – de kommer over tid. I dette panelet skal vi ikke bare snakke om hvordan været blir i Bergen i årene fremover, hvordan vær og årstider har endret seg over tid og hvilke tiltak som må gjøres fra kommunens side for å bekjempe klimaendringene. Vi skal også snakke om hvilke forventninger vi har til fremtidens vær, om hvordan vær og ekstremvær brukes i klimadebatten, både som tegn på en klimaendret fremtid og som tegn på det motsatte. Betyr det noe hvordan vi snakker om fremtiden? Bør vi konsentrere oss om Bergen eller om verden om vi skal få folk til å engasjere seg? Gjør forventingen om krise oss maktesløse, eller bidrar tanken om en snarlig apokalypse til at noen faktisk gjør noe?

PANEL: 

  • Erik Kolstad, Klimaforsker og meteorolog, NORCE
  • Kjersti Fløttum, Professor i fransk språk, Universitetet i Bergen
  • Magnar Sekse, Fagdirektør Vann- og avløpsetaten, Bergen kommune
  • Kyrre Kverndokk, Professor i kulturvitenskap, Universitetet i Bergen

Ordstyrer: 

Anne Jortveit, Norsk klimastiftelse.

Forskningstorget   |   20. og 21. september

På Festplassen 21. september får du oppleve, prøve, eksperimentere, se og høre på alt det spennende som skjer i forsknings- og utdanningsmiljøet i byen.

Her er HF sine bidrag:

Mellomalderen og miljøet – boss, vatn og vær i tusen år
Boss kan vere gull verd! Å grave i gammalt avfalll kan lære oss mykje om dei som har levd før oss. Bergen var ein av dei største og viktigaste byane i Norden i mellomalderen, og dagens Bergen er delvis bygd på boss frå fortida. Under Bryggen og Vågsbunnen i Bergen finst det fleire meter tjukke lag med jord, søppel og restar etter hus og kaiar frå mellomalderen. Men kva skjer når bosset under føtene våre byrjar å råtne? Korleis kan vatn hjelpe oss med å bevare fortida – og gatene vi går på? Lær også meir om gjenbruk og skriftlege kjelder, og om teoriar kring klima, vêr og hav for tusen år sidan. Klarer du å grave fram ditt eige potteskår, eller risse namnet ditt på ein runepinne? Gjer eit forsøk!
Mellomalderklynga

Bergens årstider- fortid, nåtid, framtid
Hvor mange årstider har vi egentlig i Bergen? Hvorfor deler vi året inn som vi gjør og kunne vi gjort det annerledes? Har det alltid vært sånn og vil vi få andre årstider i framtiden? Hvordan vi deler inn året har endret seg historisk, og med klimaendringene får vi kanskje nye eller annerledes årstider. På vår stasjon vil gi eksempler på hvordan man delte inn året i Bergen i gamle dager, og hvordan klimaforskere ser for seg været og årstidene vil være i Bergen i fremtiden. Vår forskning ved på Senter for vitenskapsteori ved Universitet i Bergen prøver å finne ut hvordan folk forstår disse endringene i Bergen. Dette kan du hjelpe oss med! Vi vil vite hvordan du deler inn året og hvordan du markerer overgangen fra en årstid til en annen. Bidra til å lage en ny kalender for Bergen i 2019.
Senter for vitenskapsteori

Se alle forskningsstasjonene

Forsker Grand Prix   |   25. september

Forsker grand prix arrangeres i Bergen 25. september i Mimes Brønn på Høgskolen i Bergen, Campus Kronstad. Dette er en formidlingskonkurranse der 10 forskere får fire minutter hver til å engasjere publikum og dommere.

Fra HF har vi følgende deltaker:

Juliane Marie-Thérèse Tiemann

Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier

Språk kan være mye mer enn et verktøy for å kommunisere. Det er kulturuttrykk og noe som skaper identitet. I Norge har vi ei veldig sterk bevissthet om dialekter, vi er opptatt av forskjeller og likheter mellom ulike dialekter og av å bevare dialektale særpreg. Men dialektene har forandret seg ganske kraftig fra norrønt tid til i dag. Visste du t.d. at norsk og islandsk en gang ble regnet som to dialekter av samme språk? I dag er norsk og islandsk to veldig forskjellige språk, som også betyr at forskjellen mellom moderne norsk og gammelnorsk ble nokså stor. Men hvordan gikk dette til? Og hvordan skiltes veiene for norsk og islandsk?

Juliane er lingvist og forsker på gammelnorsk, spesielt noe ved gammelnorsken som skiller seg ganske tydelig fra moderne norsk: ordstilling. I hennes forskning analyserer hun en manuskripttekst fra Bergen fra omtrent 1270 og oppretter et digitalt korpus for den gamle teksten. Med forskningen forklarer hun hva ordstilling forteller oss om det gammelnorske språket, hvordan det skiller seg fra gammelislandsk og hva forskjellene sier om hvordan norsk og islandsk har utviklet seg fra to dialekter til to forskjellige språk.

Les mer om Forsker Grand Prix

Forskningsdagene UNG   |   26. september

Forskningsdagene i Bergen inviterer for åttende gang videregående elever og lærere til Forskningsdagene UNG. Arrangementet er på dagtid torsdag 26. september og det vil være fokus på foredrag og samtaler med forskerne.

Her er HF sine bidrag:

How to re-write the calendar for Bergens new seasons

Do we still experience the same seasons as our ancestors, or do we need new ideas of seasons that better match our fast changing world? Researchers at the University of Bergen are studying communities ideas of seasons around the world – from Norway to Bangladesh and New Zealand – to see how these ideas help people adapt to seasonal change. Here in Bergen, they are asking Bergensers to think about the seasons they actually experience now; Is winter still a snowy season? Do we get the summer we expect, or must we go and find summer in Spain? With clearer ideas of how to anticipate the seasons, we can re-write a calendar more meaningful for Bergen. Scott will present some of the ways we can re-learn the seasons, from building our own weather-stations, to making our own primstavs.

Scott Bremer, forsker ved Senter for vitenskapsteori

Hva har Hunger Games og Pokémon Go til felles?

De er begge gode eksempel på det vi kaller maskinsyn! For har du noen gang tenkt over hvordan Snapchat «leser» ansiktet ditt? Hvem har bestemt hva som er «pent» eller «artig» når du legger på et filter? Hvem eller hva er det som gjemmer seg bak overvåkningskamera? Ragnhild Solberg og Marianne Gunderson forteller om hvordan de forsker på dataspill og science fiction for å finne svar på disse spørsmålene.

Marianne Gunderson og Ragnhild Solberg, begge doktorgradsstipendiater på prosjektet “Machine Vision in Everyday Life” ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier

Ungdom og litteratur

Hvorfor bør man som ungdom lese litteratur? Hva er det som gjør den litterære erfaringen unik, og på hvilke måter styrker, gleder, utdanner, utfordrer og trøster litteraturen det unge lesende mennesket? Pedersen bruker ulike eksempler fra litteraturhistorien for å engasjere ungdommene gjennom foredraget.

Frode Helmich Pedersen, Førsteamanuensis, nordisk litteraturvitenskap ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier

Se hele programmet for Forskningsdagene UNG

Forskningsdagene logo
Foto/ill.:
Forskningsdagene