Hjem
Det humanistiske fakultet
Nyhet

Erik Bjerck Hagen fyller 60

Professor i allmenn litteraturvitenskap ved UiB, dr. art. Erik Bjerck Hagen fyller 60 år 1. september.

Erik Bjerck Hagen
Erik Bjerck Hagen er uomtvistelig en av de aller mest synlige og best kjente litteraturviterne i Norge. 1.
Foto/ill.:
Dreyers forlag

Hovedinnhold

Da han for nøyaktig 25 år siden ble en del av det litteraturvitenskapelige fagmiljøet i Bergen, ante vel ingen at de hadde ansatt en intellektuell urokråke. På den tiden sto den såkalte «dekonstruksjonen» sterkt blant allmennlitteratene ved UiB, og internasjonale skikkelser som Paul de Man og Jacques Derrida hadde stjernestatus. Erik var godt opplest på den amerikanske dekonstruksjonen, som han hadde diskutert i sin doktoravhandling. Men han forholdt seg annerledes enn sine nye kolleger til dekonstruktivistene. Hans ambisjon var å sette amerikansk pragmatisme på det litteraturvitenskapelige kartet i Norge. Og det har han gjort til gagns, i bok etter bok, i artikkel etter artikkel, i debattinnlegg etter debattinnlegg. Han har vært utrolig arbeidsom og aktiv. I dag er han uomtvistelig en av de aller mest synlige og best kjente litteraturviterne i Norge.

Hvordan han har fått tid til alt, er en gåte, for han er også en omgjengelig og likandes kar som gjerne tar seg tid til en frisk prat over en kaffe eller en øl. Oppdatert på det meste av det som skjer rundt oss, er han også. Og han er selvfølgelig en høyt skattet quiz-deltaker.

Ifølge pragmatismen utgjør ikke diktekunsten en egen, avsondret språklig verden og har ingen overhistorisk essens. Den er til enhver tid påvirket av alle slags utenomlitterære forhold, enten det er forfatterens biografi, politiske og ideologiske strømninger eller kunstneriske retninger. Pragmatismen avviser at det kan finnes en sann og endegyldig tolkning av en litterær tekst, særlig i henhold til en eller annen eksisterende teori. Erik er mest av alt opptatt av litteraturens kvalitet. Det har han skrevet mye om – uten å oppnå konsensus, må vi vel si.

Han hevder ellers at det ikke er noe vesentlig skille mellom litteraturvitenskapelig forskning og formidling. I tråd med dette synet har han nylest Wergeland, Bjørnson og Ibsen, samt en rekke andre eldre og nyere norske klassikere, som han, alene eller sammen med andre, har bidratt til å blåse nytt liv i. I tillegg er han en av de mest uredde kritikerne i Norge – samtidig som han er åpen for debatt og også i noen tilfeller i stand til å justere egne oppfatninger.

Det teoretiske grunnlaget for sine lesninger og vurderinger har han gjort rede for i flere bøker, ikke minst i den omdiskuterte Kampen om litteraturen. Hovedlinjer i norsk litteraturforskning og -kritikk 1920–2011.

Erik liker å ha innflytelse, så det er ikke overraskende at han var med og stiftet Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift, som han lenge var medredaktør for. Det forbauset heller ingen da han i sin tid gikk inn i den norske juryen som innstiller kandidater til Nordisk Råds litteraturpris.

Hans spennvidde viser seg også i at han både er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og belønnet med HF-fakultetets Formidlingspris og Meltzerprisen for fremragende forskningsformidling, begge høythengende utmerkelser ved UiB. Hans tallrike bidrag til Store Norske Leksikon ble trukket frem i denne sammenhengen.

Vi vil gjerne gratulere Erik med dagen og ønske ham gode arbeidsår fremover. Han er godt i gang med å revurdere 1800-tallets norske litteraturhistorie.

Venner og kolleger ved LLE, UiB