Hjem
Det humanistiske fakultet
ÅPENT ARRANGEMENT

Verdien av å minnes 22. juli

Det er stor enighet om at det norske samfunnet har en plikt til å minnes terroraksjonen. Samtidig er det vanskelig for et samfunn å håndtere etterdønningene av en slik traumatisk hendelse. 21. september inviterer vi til panelsamtale for å forstå verdien av å minnes.

Utøya
10 ÅR ETTER 22. JULI: Vi inviterer til panelsamtale om verdien av å minnes terrorangrepet 22. juli 2011.
Foto/ill.:
Paal Sørensen 2011

Hovedinnhold

I løpet av de 10 årene som har gått siden terrorhandlingene har det vært store debatter og kontroverser både om minnesteder og om hvilken lærdom vi skal ta av 22. juli. I denne panelsamtalen tar vi et steg tilbake og stiller tre grunnleggende spørsmål: Hvorfor er det viktig å minnes 22. juli? Hvordan kan vi best minnes 22. juli? Og hva er det vi minnes?

Arrangementet finner sted i Universitetsaulaen og kan også følges via stream.

Hvordan skape verdige minner?

Terroristen gjorde Utøya til et åsted der 69 mennesker var drept. Likevel bestemte AUF seg raskt for å ta Utøya tilbake. Hvordan skulle de etterlatte bli ivaretatt i denne prosessen? Hvordan kunne ofrene minnes på en verdig måte? Det var ikke opplagt, men det har lykkes. Hvordan har prosessen vært? Hvilke hensyn har vært tatt?

Hvorfor kan minner være kontroversielle?

Etter langvarige konflikter mellom staten og lokalbefolkningen om det nasjonale minnestedet på Sørbråten, bestemte Regjeringen seg i 2017 for å skrinlegge prosjektet. I stedet blir det nå bygget et minnested på Utøykaia. Men det er fortsatt kritiske røster. Hva er kritikken uttrykk for? Hvorfor er minnets form og minnets steder så kontroversielt?

Hvilken oppgave har skolen?

Det å minnes er aldri verdinøytralt. Det blir gjerne sagt at vi skal minnes for at historien ikke skal gjenta seg. Men hva betyr det? I 2015 åpnet 22-juli-senteret i regjeringskvartalet. Det er et læringssenter som skal formidle historien om terroraksjonen til blant annet skoleungdom. Hvilken rolle har minnet om 22. juli spilt i skolen, og hvilken rolle bør den spille?

Paneldeltakere

Jørgen Watne Frydnes er daglig leder av Utøya. I august 2011 ble han ansatt for å lede prosessen og arbeidet med å gjenreise Utøya etter terrorangrepet 22. juli. Han er utdannet statsviter fra Universitetet i Oslo, og har en mastergrad i internasjonal politikk fra  University of York.

Ingeborg Hjorth er faglig leder og forsker ved StiftelsenFalstadsenteret. Hun har en doktorgrad fra NTNU på en avhandling om den nasjonale minnestedsprosessen etter 22. juli 2011. 

Anne Lene Andersen er seniorrådgiver ved 22. juli-senteret og ansvarlig for samlingsforvaltningen. Hun har jobbet i 22. juli-senteret siden opprettelsen av senteret i 2015. Andersen er utdannet kulturminneforvalter ved NTNU og er spesielt opptatt av minnefagelige prosesser, minnekultur og historiebevissthet. 

Marie von der Lippe er professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Hun leder forskningsprosjektet «Skolen som mulighetsarena: demokratilæring og forebygging av fordommer» og har blant annet forsket på ungdom og religion, religionsfaget i skolen, kontroversielle spørsmål i undervisningen. Hun har også forsket på skolens rolle etter 22. juli.

Samtalen ledes av Kyrre Kverndokk professor i kulturvitenskap ved Universitetet i Bergen. Han har arbeidet med minnepolitikk og minnepraksiser om andre verdenskrig, Holocaust og 22. juli. Han har vært spesielt opptatt av hvordan sorg og minner etter terrorangrep er kommet til uttrykk i sosiale medier. 

Arrangementet er åpent for alle interesserte. Fri entré!