Hjem
Det humanistiske fakultet
Middelalderuken

MIDDELALDERUKEN: Skoleprogram

Universitetsmuseet i Bergen og Bryggens Museum tilbyr et eget program for skolene i løpet av Middelalderuken.

Bilde av et utsnitt fra Scholeusstikket 1580
Den befestede kongsgården ved innseglingen til Vågen i Bergen (utsnitt fra Scholeusstikket 1580). I løpet av Middelalderuken kan du besøke både Håkonshallen og Rosenkrantztårnet.

Innhold

Bli med på en reise i tid. Få omvisning i mystiske rom, hør spennende historier og se nærmere på gjenstander som folk brukte og klær de gikk med. Se hvordan kunsten ble til og lær om datidens rike symboler.

Universitetsmuseet i Bergen og Bryggens Museum har flere tilbud til skolene i løpet av Middelalderuken.
 

Universitetsmuseet i Bergen

 

Billedkunst i middelalderen


Lus, snegler, kutiss og blåbær.
Disse ingrediensene ga noen av de fantastiske fargene vi kan se i middelalderens bilder.

Hvordan ble fargene laget? Hvem laget dem og hvorfor?

Middelalderens billedkunst ble til i et samfunn som på mange måter er forskjellig fra vårt eget og hvor kunsten hadde en annen funksjon, betydning og status enn den har for oss i dag. Ved å studere attributter og symboler funnet i kunsten og ved å sette seg inn i datidens samfunn gjennom fortelling, samtale og praktiske øvelser, får elevene et unikt innblikk i en annen tids samfunn og tankesett.

Undervisningsopplegget tar utgangspunktet i Kirkesamlingen ved Universitetsmuseet.

Mer informasjon og bestilling av plass

 

Hvorfor har Moses horn


Ta del i avdekkingen av glemt kunnskap og fortidens gåter i den unike Kirkesamlingen ved hjelp av symboler og attributter.

Avdekk glemt kunnskap og fortidens gåter. I undervisningsopplegget ”Hvorfor har Moses horn?” ligger fokuset på kildekritikk og kontekstforståelse. Elevene vil utføre praktiske oppgaver som gir dem en spennende innføring i middelalderens bruk av symboler. Uten kunnskap om datidens rike bruk av symboler, gester og attributter, fremstår Kirkesamlingen gjerne som vakker, men utilgjengelig. Elevene skal lære å lese kirkekunsten, de vil bli utfordret til å rette et kritisk blikk på kilder og på hvordan religiøse tema og symbol blir brukt og presentert av ulike tradisjoner.

Mer informasjon og bestilling av plass


 

Vikingtid


I en tid hvor det meste av Europa hadde gått over til kristendommen, befant vi oss i en brytningstid mellom hedendom og kristendom.

Med bakgrunn i Universitetsmuseets store arkeologiske materialet fra jernalderen på Vestlandet, vil elevene lære å tolke gjenstander og funn. De vil kunne se hvordan disse kildene gir et bilde av hvordan livet og forestillingsverdenen fungerte i perioden fra 800 til 1030 e.kr. som ofte blir kalt vikingtiden.

Elevene vil få en innføring i jernalderens hverdagsliv, religion og de spennende vikingferdene i øst og vest. De får lære om vikingtidens kampteknikk med sverd og skjold, lære runealfabetet og høre fortellinger fra den norrøne mytologien.

Mer informasjon og bestilling av plass

 

Bryggens Museum

 

Middelalderbyen Bergen


Hvordan var det å leve i middelalderen? Bli med oss på møte med middelalderen på Bryggens Museum.

Bryggens Museum er Bergens middelaldermusem. De arkeologiske utgravingene på Bryggen resulterte i en utrolig mengde funn.

De fleste av disse funnene er matrielle kilder etter vanlige folk som levde og jobbet i Bergen i middelalderen. Her er rester av husene, maten de spiste, skoene de brukte, klærne de hadde på seg, varene de handlet med.

Her er også skriblerier, runepinner, som forteller om handel, kjærlighet, kjefting, dikting, religion og tull. Hele dette mangfoldet av gjenstander gjør oss i stand til å fortelle historien om byens tidligste fase, som ville ha vært umulig uten det unike arkeologiske materialet.

Mer informasjon og bestilling av plass



Norge blir en stat


Håkonshallen var hovedbygningen i Norges første slottsanlegg.

Håkonshallen ligger på området vi kaller Holmen. Dette området var i høymiddelalderen ikke bare kongens senter i Norge, men også kirkesenteret for Vestlandet. Det var på dette området, i datidens Domkirke, kroningen av de norske kongene foregikk. Her jobbet kongens administrasjon, og gjennom lovverket til kong Magnus Lagabøte Håkonsson kan vi på mange måter si at byggingen av den norske staten i høymiddelalderen var fullført.

La oss ta dere med tilbake til stedet der kong Håkon Håkonsson holdt bryllupsfest for sin sønn, Magnus, den 11.september 1261. På denne tiden hadde Norge sin største geografiske utstrekning noensinne. I kretsen rundt kongen fantes menn som hadde studert i Paris og Bologna. Her oppholdt Baron Audun Hugleikson fra Jølster seg i perioder. Til Håkonshallen kom den da 12 år gamle skotske Isabella Bruce i 1293 for å gifte seg med kong Eirik Magnusson. Isabella ble den siste dronningen i Bergen.

Mer informasjon og bestilling av plass


Fra kongens bolig til lensherrenes slott


Rosenkrantztårnet er full av spennende historier, og mystiske rom.

Tårnet er egentlig to tårn, der den eldste delen var kong Magnus Lagabøtes bolig fra 1270-årene.

Etter at kongemakten flyttet fra Bergen ble tårnet stående som en del av festningsanlegget. På 1500-tallet ble det ombygd i flere omganger, siste gang i 1560-årene av lensherre Erik Rosenkrantz. Her finnes fangehull, to vaktrom, kongens soverom, et lite kirkerom og kanonloft. Fra toppen av tårnet har vi byens beste utsikt over havnen og Bryggen.

Bli med oss på en reise i tid, fra middelalderen til renessanse. Fra norsk storhetstid til den mørke dansketiden.

Mer informasjon og bestilling av plass