Hjem
Det humanistiske fakultet
møt en professor

Stein-Erik Olsen: Med hjerte for musikken

Føler seg hjemme i den franske gitartradisjonen og foretrekker ny, krevende musikk.

Gitarprofessor Stein-Erik Olsen med gitaren
GITARENES ROLLS-ROYCE: – Jeg har to gitarer bygget av Daniel Friedrich, den beste gitarbyggeren av alle. Han lager gitarenes Rolls-Royce. Den ene er fra 1973, den andre spesialbygde han til meg i 2010. Han hørte på platene mine og bygget en han mente ville kle mitt spill.
Foto/ill.:
Eivind Senneset

Hovedinnhold

Stein-Erik Olsen har alltid vært fascinert av akustiske instrumenter, som gitar, mandolin og indisk sitar. Instrumenter som gir ekte lyd. Som ung spilte han likevel i rockeband, før det plutselig en dag tok slutt.

– I 13-14-årsalderen så jeg på en sending fra Festspillene i Bergen der Julian Bream spilte renessansemusikk. Jeg stod helt paralysert foran TV’en i 40 minutter og ble bergtatt av musikken, uttrykket, klangene og alt det spennende han gjorde med instrumentet. Jeg husker at jeg tenkte «dette skal jeg også gjøre».

Siden den gang har Olsen selv blitt en internasjonalt anerkjent gitarist. Han debuterte internasjonalt i Wigmore Hall, London i 1986, og i årene som fulgte turnerte han mye både i Norge og Europa, men også på mer uvanlige spillesteder som Nord Korea og India. Han har vært solist med symfoniorkestre både hjemme og ute, han har opptrådd på radio og TV, og ledende gitarkomponister har tilegnet ham verk.

Et puslespill

Som gitarprofessor består arbeidshverdagen av kunstnerisk utviklingsarbeid som øving, konserter, plateinnspillinger og undervisning.

– Jeg øver mye hjemme, som regel 5-6 timer for dagen. Den aller beste tiden er tidlig om morgenen, med en gang jeg har stått opp. Jeg setter meg rett ned for å spille, før hodet fylles med andre ting, selv før kaffekoppen. Ellers holder jeg meg orientert – lytter til andre gitarister og musikere, eller leser om og setter meg inn i musikken til forskjellige komponister og stiler.

Olsen liker best å jobbe med nye ting, det vil si musikk fra 50-tallet og frem mot i dag, og har spilt inn nærmere 20 plater i eget navn. Ofte samarbeider han med komponister.

– Gitar er et vanskelig instrument å komponere for, derfor liker komponistene ofte å samarbeide med utøveren for å finne ut hva som er mulig å spille på instrumentet, forteller han.

Innøvingen av musikken er det som tar lengst tid. Alt skal stemme, fra de tekniske detaljene og akkordenes funksjon til klangen og det personlige uttrykket. Olsen bruker også lang tid i studio når han gjør innspillinger. Han spiller inn mange versjoner, lytter gjennom alt materialet flere ganger før bitene blir klippet sammen.

– Noen synes sikkert at jeg er treig, men for meg er det viktig å være grundig. Jeg snur og vender på alt. Det er et puslespill.

Innspilling i Abbey Road Studios

Karrierens høydepunkt så langt har vært innspillingen av platen «Havana-Rio-Moscow». Som første norske solist noensinne gjorde han plateinnspilling med Academy of St. Martin in the Fields, et av verdens fremste kammerorkestre. Men ikke nok med det, innspillingen ble gjort i legendariske Abby Road Studios i London.

– Det er det største jeg har gjort. Jeg fikk jobbe med det beste orkesteret, de beste lydfolkene og den beste produsenten som finnes. Det hele var en drøm, og det ble ekstremt god lyd på platen.

Stein-Erik Olsen er en av to grunnleggere av Gitarekspressen som de femten siste årene har arrangert konserter og seminarer med noen av Europas beste gitarister. Konsertene er åpne for alle interesserte og NRK har dessuten sendt flere av konsertene deres.

– Vi har vanligvis seks arrangementer i året. Nå samarbeider vi med Litteraturhuset i Bergen, som er en utmerket arena for denne type konserter. Disse arrangementene er svært viktige for studentene våre, da de får en mulighet til å møte ulike aktører og å få en bevissthet om ulike tradisjoner.

Dyktige studenter

De 6-8 studentene som går på gitarlinjen er håndplukket av Olsen. Han er med på prøvespillingene og tar opp de studentene han synes er gode nok, kanskje to i året.  

– Studentene som kommer inn er veldig talentfulle. Du kan nesten si at enkelte av de som kommer inn i dag har et like høyt nivå som det som var vanlig når studentene tok eksamen på 70 og 80-tallet. Det har vært en enorm utvikling, sier professoren.

Studentene får individuell undervisning en gang i uken. Her jobber lærer og student tett sammen med musikken, og de snakker og diskuterer.

– Å undervise er fantastisk. Jeg liker dialogen med studentene, og i en til en-undervisningen kommer vi tett på, det synest jeg er en spennende arbeidsform.

Undervisningen Olsen gir gitarstudentene består også av fellestimer der studentene spiller for hverandre, og de har interpretasjon, teknikk og stilforståelse.

Har du et råd til dagens studenter?

– Da vil jeg gjerne komme tilbake til Julian Bream, som hele tiden har betydd mye for meg. Han hadde en ekstremt personlig formidlingsevne. For å bli en dyktig musiker er det ikke nok med perfekt teknikk, en skal også forstå musikken, stilen og strukturene, harmoniene og etterhvert finne og utvikle sitt eget musikalske uttrykk. Det viktigste er å ha hjerte for musikken.