Hjem
Det humanistiske fakultet
Forskningsstøtte

Millionstøtte til humaniora-prosjekter

Tre forskingsprosjekter om alderdom, migrasjon og rettsprosesser får millionstøtte av Norges forskningsråd.

gamle mennesker i gruppe
PERSPEKTIVER: – Et samfunn i endring trenger kulturelle, historiske og kritiske perspektiver for å forstå seg selv, sier prosjektleder Margery Vibe Skagen.
Foto/ill.:
Colourbox

Hele 121 søknader fra ulike forskingsmiljø i Norge ble sendt inn til Forskningsrådets SAMKUL-program og konkurransen om midlene har vært knallhard. Over 100 millioner kroner til 11 forskingsprosjekt har blitt fordelt, og hele tre av prosjektene som får støtte hører hjemme ved UiB, alle ved Det humanistiske fakultet.

– Det er svært gledelig at vi gjør det så bra i et program der forskningens samfunnsrelevans er så sentral, sier dekan Margareth Hagen.

– Dette viser at forskningen vår er nyskapende og relevant – alle de tre prosjektene har en sterk samtidsdimensjon. At vi gjør det så sterkt her viser også at vi er gode på tverrfaglig forskning.

Midlene fra Forskningsrådet bidrar til å styrke de tre forskningsmiljøene på flere måter. Først og fremst får prosjektene nye stillinger knyttet til seg og de får muligheten til å styrke det internasjonale samarbeidet. 

Her er en kort presentasjon av de tre prosjektene som har fått SAMKUL-midler:

Med livet på vent

Hvordan opplever flyktninger å få satt livet sitt på vent?

Militære konflikter, økt fattigdom, drastiske klimaendringer og rask, global befolkningsvekst, tyder på at dagens økning i migrasjonen til Europa ikke er et midlertidig unntak.

I forbindelse med en mer restriktiv innvandringspolitikk i Vesten, vil irregulær migrasjon og antall asylsøkere sannsynligvis eskalere i overskuelig fremtid.

Dette prosjektet vil bruke begrepet 'waitinghood' som et analytisk verktøy for å undersøke temporaliteter av ulovlig innvandring.

Forskerne vil undersøke hvordan flyktninger opplever og organiserer sin tid mens de får satt sine liv på vent. Hvilke konsekvenser har ventingen for deres fysiske og mentale helse og for deres integrering i samfunnet?

Christine M. Jacobsen ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning er leder for prosjektet "Waiting for an uncertain future: the temporalities of irregular migration".

Fortellinger i rettsprosessen

Hvordan påvirker fortellinger utfallet av norske straffeprosesser?

Ingen straffesak klarer seg uten fortellinger, siden det ikke er mulig å gjengi menneskelig handling uten å fortelle. Enhver straffeprosess inneholder en mengde ulike fortellinger, helt fra politiets tidligste befatning med saken og frem til domstolens endelige avgjørelse.

Prosjektet søker å kartlegge og vinne ny forståelse av disse fortellingene ved hjelp av narratologisk teori. Målet er å forklare på hvilke måter fortellinger kan påvirke utfallet av en straffesak.

Et viktig premiss for prosjektet er at vi alle sammen er kognitivt og kulturelt disponerte for å feste lit til godt konstruerte fortellinger. Samtidig vet vi at en godt konstruert (og ideologisk bekvem) fortelling ikke er det samme som en sann fortelling.

Ved å øke forståelsen for fortellingenes funksjon i straffesaker kan prosjektet bidra til å redusere risikoen for at norske domstoler baserer sine dommer på usanne fortellinger.

Frode Helmich Pedersen ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier er leder for prosjektet "A Narratology of Criminal Cases".

Samfunnet forbereder seg på eldrebølgen

Hva er de symbolske, filosofiske og kulturelle aspektene ved menneskelig aldring?

Aldring er en grunnleggende dimensjon ved menneskelivet, men alderdommen er en marginalisert sosial og eksistensiell modus. Å bli gammel er blitt karakterisert som unaturlig, en skandale, men også som en fullbyrdelse av menneskelivet.

Hvilke myter, metaforer, fortellinger og stereotyper er med på å forme de eldres selvbilder? I hvilken grad er kulturelle forestillinger om aldring og alderdom bestemmende for den subjektive opplevelse av tid og mening, minne og glemsel?

Endringer i kulturelle og vitenskapelige syn på alderdommen skal studeres i litterære, medisinske og juridiske tekster. Gjennom en kulturhistorisk undersøkelse av det aldrende selvet vil studien øke kunnskapen om ulik forståelse av alderdom som eksisterer side om side i dagens flerkulturelle samfunn.

Margery Vibe Skagen ved Institutt for fremmedspråk er leder for prosjektet "Historicizing the ageing self: Literature, medicine, psychology, law".