Stoffkartotek, eksponeringsregister og faremerking

Det ble gjennomført TEAMS-opplæring av stoffkartoteket med opptak. Den norske versjonen av opptaket er dessverre ikke tekstet. De engelske videoene er tekstet. 

Se lenke til opplæringsvideo her. 

Se lenke til opplæringsvideo for ansatte med redigeringstiltang her.

• Alltid oppdaterte og kvalitetssjekkede sikkerhetsdatablader.
• Brukere vil lett holde oversikt over forekomst av kjemikalier og biologiske faktorer noe som har betydning både for sikkerhet og økonomi.
• Et selvskrevet utgangspunkt for risikovurdering av kjemikalier eller biologisk materiale.
• Gode rapportmuligheter.
• Mulighet for eksponeringsregister over ansatte som arbeider med gitte kjemikalier som kreftfremkallende og arvestoffskadelige kjemikalier, bly, biologiske faktorer, asbest og ioniserende stråling 
• Et verktøy for utarbeidelse av beredskapsplaner.

Et velfungerende register med oversikt over stoffer som oppbevares og brukes forutsetter at alle produkter blir registrert med mengde og lokasjon. For å holde registeret oppdatert, må oppdateringsrutiner integreres i lokale innkjøpsrutiner. 

For å logge på UiB's stoffkartotek gå til stoffkartotek.uib.no (pålogging via Feide). 

Helse, miljø og sikkerhetsdatablad inneholder informasjon blant annet om hvilke faremomenter som er knyttet til bruk, lagring, avhending og transport av det aktuelle kjemikaliet eller den biologiske faktoreren. Sikkerhetsdatablad for farlige kjemikalier eller biologiske faktorer som benyttes ved enheten skal samles i et stoffkartotek. Ved avhending av kjemikalier er det en arkiveringsplikt på sikkerhetsdatablad på 10 år (REACH). 

Dersom du ikke finner sikkerhetsdatabladet (SDS) i stoffkartoteket, ta kontakt med stoffkartotek koordinator på din enhet.

Det er nødvendig at alle kjemikalier merkes for å ivareta sikkerheten på laboratoriet. Flasker, kolber, glass og lignende som brukes til oppbevaring av kjemikalier, skal være merket med innhold, dato, navn og eventuell advarselmerking. Etiketter kan lett hentes ut fra stoffkartoteket. Etikettene kan skrives ut på for eksempel selvklebende etiketter og fås hos blant andre NorEngros.

Farlige kjemikalier som importeres, produseres og/eller omsettes i Norge skal merkes i henhold til Deklareringsforskriften. Enhver som produserer, importerer og/eller omsetter farlige kjemikalier skal sørge for at forskriftens krav oppfylles. Det finnes imidlertid unntak for visse kjemikalier som medisin, radioaktive stoffer, kosmetikk med flere.

Alle kjemikalier som kjøpes inn skal være merket ihht CLP (Classificcation, Labbelling and Packaging). Arbeidstilsynet anbefaler at alle eldre kjemikalier byttes ut. Som et minimum må disse kjemikaliene merkes med nye farpiktogrammer. Det vil si at nye etiketter må klistres på den eldre emballasjen.

For innkjøp av nye piktogrammer på klistremerker kan en av disse leverandørene kontaktes:

• VWR

Mer informasjon:

• ECHA

Bruk av CLP medfører at R- og S-setninger skal erstattes med H- og P-setninger.

Faresetninger (H-setninger) beskriver arten (f.eks brannfarlig) av fare ved et stoff eller en stoffblanding, der også graden  av fare (f.eks meget brannfarlig) er relevant.

Sikkerhetssetningene (P-setninger) gir råd om hvordan skadevirkninger av stoffer eller stoffblandinger kan forhindres eller reduseres.

Det er innført tre nye farepiktogrammer hvorav to for helsefare og et for gassbeholdere. Dødninghodet brukes kun for akutt helsefare i CLP og det innføres et nytt farepiktogram for kronisk helsefare.

Foto/ill.:

www.uib.no

• Mer om farepiktogrammer
• CLP Klassifisering

For å kunne dokumentere eventuelle yrkessykdommer eller skader er det avgjørende at opplysninger knyttet til sykehistorie og arbeidsmiljøopplysninger er samlet og at de er tilgjengelige for ansatte. Dersom man for eksempel jobber med et kreftfremkallende stoff i et laboratorium, kan eksponeringen registreres automatisk en fast dag arbeidet pågår. Man velger selv kriteriene i loggføringen, som varighet og hyppighet.

Det er lovpålagt register for ansatte og studenter som:

• Er eller kan bli eksponert for kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier (Carc. 1A, Carc. 1B, Muta. 1A eller Muta. 1B ). Tilsvarer CLP H-setningene H340, H350 og H350i.
• Arbeider med ioniserende stråling
• Er eller har vært eksponert for biologiske faktorer (smitterisikogruppe 3 og 4)
• Arbeider med bly/blyforbindelser
• Har vært eller kan bli eksponert for støv med asbestfiber
• Utsatt for helsefarlige stoffer ved bergarbeid

Gjesteforskere

Det er hovedarbeidsgiver sitt ansvar å registrere eksponering. UiB skal registrere eksponering på gjesteforskere som har et D-nummer tildelt av skatteetaten.

Arbeider man med ioniserende stråling eller bly, skal man registreres i eksponeringsregisteret.

Det bør alltid foretas en risikovurdering angående eksponering i forkant av registreringen. På grunn av ordlyden i forskriften er det vanskelig å utelukke eksponering så lenge man arbeider med kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier (H340, H350 og H350i).

Man kan bli eksponert:

• selv om man jobber med personlig verneutstyr (PVU)
• selv om man jobber i/med spesialventilasjon
• når man foretar annen håndtering av forhåndsdefinerte stoffer, for eksemel: fyller drivstoff på bilen

Bruk av personlig verneutstyr skal ikke tillegges vekt ved vurdering av om ansatte/studenter skal registreres.

Den enkelte skal selv foreta registreringene. Ved spørsmål om registrering i registeret, ta kontakt med din stoffkartotek koordinator. 

• Ansatt/student (Den eksponerte, kun innsyn i egen eksponering)
• Bedriftshelsetjeneste
• Verne og helsepersonale
• Verneombud
• Arbeidsmiljøutvalget
• Arbeidstilsynet
• Arbeidsgiver (fordi arbeidsgiver har ansvar for registreringen)

Ansatt/student som er oppført i registeret skal gjøres kjent med dette og ha adgang til opplysningene som gjelder egen person.

Data skal lagres i 60 år (40 år for biologiske faktorer) etter at eksponeringen har opphørt.

Leverandøren er forpliktet, gjennom REACH forordningen, til å levere SDS til brukerne, unntaket gjelder bl. a. medisinske produkter og radioaktive kjemikalier. Dersom det foreligger nye opplysninger om stoffet, har leverandøren ansvaret for å oppdatere SDS. Arbeidsgiver skal sørge for at SDS finnes tilgjengelig og at brukerne forstår innholdet. Alle som skal bruke stoffer har plikt til å lese SDS før arbeidsoppstart.

1. Produktinformasjon

2. Fareidentifikasjon/piktogrammer/setninger for eksponeringsregister
3. Sammensetning/opplysning om bestanddeler
4. Førstehjelpstiltak
5. Brannslukningstiltak
6. Tiltak ved utilsiktede utslipp
7. Håndtering og lagring
8. Eksponeringskontroll/verne- og sikkerhetstiltak
9. Fysiske og kjemiske egenskaper
10. Stabilitet/reaktivitet/inkompatibilitet
11. Toksikologiske opplysninger
12. Økologiske opplysninger
13. Instrukser om disponering
14. Transportopplysninger
15. Opplysninger om regelverk og bestemmelser
16. Andre opplysninger

Et eksponeringsscenario (ES) skal gi informasjon om hvordan brukere skal håndtere et stoff forsvarlig. ES og registreringsnummer legges ved SDS for et stoff når det er farlig og registrert i REACH i ti tonn eller mer.

Dersom du mottar et SDS med ES så må du se etter om din bruk av kjemikaliet samsvarer med bruksområdene spesifisert i ES.

1. Se etter «Identifiserte bruksområder.»- Dersom det står «Bruk: Brukes som laboratoriereagens» så dekker det vår bruk.
2. Se deretter om dine sikkerhetstiltak samsvarer med tiltakene beskrevet i eksponeringsscenariet.- Ventilasjon, avtrekk, personlig verneutstyr, opplæring, etc.

Dersom vi mottar et SDS med registreringsnummer og ES som ikke dekker vårt bruksområde/vår bruksmåte, finnes det flere tiltak vi kan iverksette:

• Tilpasse bruken til det eksisterende ES.
• Be om nytt ES fra leverandør.
• Bytte leverandør/ bytte stoff.
• Utarbeide egen kjemikaliesikkerhetsrapport som skal sendes ECHA. Dette kan unngås hvis bruken er mindre enn 1 tonn i året eller brukes i produkt – og prosessorientert forskning.  Ved eventuelt fritak må det likevel meldes fra til ECHA innen 6 måneder etter mottak av SDS.