Hjem
Institutt for fysikk og teknologi

Magnetron

Magnetronet er den mest utbredte generatoren av kraftige elektromagnetisk bølger i mikrobølgeområdet, dvs. bølgelengder midnre enn ca. 30 m. Den mest kjente anvendelsen er mikrobølgeovner.

Hovedinnhold

Magnetronet ble utviklet i England sent på 1930-tallet for bruk i RADAR. I RADAR benyttes korte pulser med spisseffekt på mange titalls kW. Men det har fått større utbredelse i mikrobølgeovner. Her genereres det en effekt på opp til 1 kW kontinuerlig.

Magnetronet er basert på hulromsresonans i en rekke evakuerte kamre i en metallblokk. Disse har åpninger mot et rom sentrert rundt en sentral katode som bringes til å emittere elektroner ved å gløde. Et kraftig magnetfelt i samme retning som katoden får elektronene til å bevege seg i sirkelbaner mens de går fra katoden til anoden (som er veggmaterialet i hulrommene). Når de passerer åpningene til hulrommene settes det opp elektromagnetiske felt som bringer hulrommene i elektromagnetisk resonans. Det er også en kopling mellom de enkelte hulrommene som får dem til å svinge i takt.

Denne koplingen er kritisk. Fra siste verdenskrig verserer det en historie om at da tyskerne kom over et magnetron fra et styrtet engelsk fly fikk de det ikke til å virke fordi de hadde tatt vekk kortslutningene som laget denne koplingen - den virket så usymmetrisk og tilfeldig at det måtte være en feil, mente de. Det er ikke sikkert at historien er sann.