NY DOKTORGRAD
Energisparende kommunikasjon i trådløse nettverk
 |
“Fast Solution Methods for the Minimum Energy Multicast Problem in Wireless Ad-hoc Networks”.
Hvem har ikke opplevd at mobilen er tom for strøm akkurat når man vil ringe noen? Faktisk er begrenset tilgang på energi en stor utfordring i mange sammenhenger innenfor trådløs kommunikasjon, og derfor forskes det mye på
muligheter for å spare energi i trådløse nettverk. Som eksempel på et trådløst nettverk kan vi tenke oss en barneflokk som leker i en stor skog. Moren til ett av barna har nettopp laget varm sjokolade, og bestemmer seg for å rope barna inn. For at alle skal høre henne, må hun rope veldig høyt, noe som krever mye energi. Det blir lettere hvis hun roper så høyt at noen av barna hører henne, og så roper disse barna nyheten videre. Hvis alle formidler nyheten videre når de mottar den, vil etter hvert alle få med at det er sjokolade å få. Men det er faktisk ikke nødvendig at alle videreformidler nyheten, det holder at kun noen av dem gjør det. Hvis vi finner ut hvem som ikke trenger å rope, sparer vi energi.
Energisparende kommunikasjon i trådløse nettverk betyr altså to ting: Å bestemme hvilke deltakere som skal videreformidle, og med hvor stor styrke de og kilden (i eksempelet moren) skal sende. Å finne den mest energisparende løsningen er et svært vanskelig problem. Skal vi være garantert beste løsning når det for eksempel finnes 50 deltakere, vil det ta mer enn to timer beregningstid på en datamaskin. Det er selvfølgelig altfor lenge. En annen mulighet er rett og slett å gjette en løsning. Det går veldig fort, men i de fleste tilfeller vil en slik løsning innebære svært høyt energiforbruk. Vi søker derfor etter løsninger som ligger mellom disse to ytterpunktene. Ved å studere egenskaper til problemet og til de beste løsningene, finner vi spesielle strukturer som kjennetegner brukbare løsninger.
Ved hjelp av slik innsikt kan vi lage “oppskrifter” (som kalles algoritmer) for hvordan datamaskiner raskt kan finne brukbare løsninger. Generelt gjelder det at jo lengre beregningstid vi tillater, desto bedre blir løsningen. Derfor deles beregningstid i informatikk opp i klasser, omtrent sånn som boksere deles opp i vektklasser. Innenfor alle de viktigste tidsklassene har arbeidet med doktorgraden ført til de beste til nå kjente algoritmene for problemet beskrevet over.
Personalia:
Joanna Bauer er født i Starnberg (i Tyskland) i 1978. Hun tok mastergraden i matematikk ved Technische Universität München i 2004. Siden da har hun med finansiering fra Norges Forskningsråd vært ansatt som stipendiat ved Institutt for Informatikk på Universitetet i Bergen. Hun har hatt et forskingsopphold på syv måneder ved Krannert School of Management, Purdue University, USA,
og ett på tre uker ved Institut National Polytechnique de Grenoble, Frankrike. Veileder har vært førsteamanuensis Dag Haugland.
Tidspunkt og sted for disputasen:
14.03.2008, kl. 10:00, Stort auditorium, rom 2144, Datablokken, Høyteknologisenteret, Thormøhlensgt. 55
Kontaktpersoner:
Joanna Bauer, epost: joanna@ii.uib.no
Mediekontakt Mia Kolbjørnsen, tlf. 55 58 90 39 (a), e-post: mia.kolbjornsen@form.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for realfag. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.