Den sosiale aviskrisen
Den sosiale aviskrisen. Journalistikkens virkelige trøbbel begynte da publikasjonene forlot fellesskapene, hevder medieforsker Søren Schultz Jørgensen. Sommeren 1945 gikk samtlige av New Yorks avisbud ut i streik. Innbyggerne i verdens største by ble 17 dager i strekk kuttet av fra sin fremste kilde til informasjon om hendelsene i Europa og nyhetsstoff for øvrig. En rekke samfunnsvitenskapelige undersøkelser viste det kanskje åpenbare: folk savnet avisen sin. De savnet å lese nyhetene sine – dypt og inderlig. Men det var ikke nødvendigvis informasjonen i avisen som skapte dette savnet. I sin doktoravhandling gjenforteller medieforsker Søren Schultz Jørgensen hvordan folk savnet avisen:
Hovedinnhold
Sommeren 1945 gikk samtlige av New Yorks avisbud ut i streik. Innbyggerne i verdens største by ble 17 dager i strekk kuttet av fra sin fremste kilde til informasjon om hendelsene i Europa og nyhetsstoff for øvrig. En rekke samfunnsvitenskapelige undersøkelser viste det kanskje åpenbare: folk savnet avisen sin. De savnet å lese nyhetene sine – dypt og inderlig.
Men det var ikke nødvendigvis informasjonen i avisen som skapte dette savnet. I sin doktoravhandling gjenforteller medieforsker Søren Schultz Jørgensen hvordan folk savnet avisen:
De savnet den som praktisk redskap i hverdagen: Radioprogrammer, kinoannonser, rubrikkanonser, navnestoff, dødsannonser, matoppskrifter og værmelding. De savnet avisen som avslapning og flukt fra hverdagens øvrige gjøremål: Tegneseriene, historiene om folk, og det lette underholdningsstoffet. De savnet avisen som et middel til å oppnå sosial anerkjennelse: Avisen leverte «konversasjonsverdi» – det vil si emner og saker som kunne brukes til å fremstå som opplyst og dannet ovenfor andre mennesker. De savnet den sosiale kontakten og identiteten avisen leverte gjennom kåserier, kommentarer og personlige historier. Og ikke minst savnet respondentene selve aktiviteten å lese.
Denne historien – og klassiske studien av nyhetskonsum – danner bakteppet for Schultz Jørgensens doktoravhandling, og har inspirert tittelen: Gamle medier er også sosiale (last ned pdf).
Uansett årsak er det liten tvil om at journalistikken, den demokratiske infrastrukturen i samfunnet, sliter. Problemene har vært diskutert lenge. Mediehusene har fortsatt å kutte til beinet. De fleste analytikere tar for seg samspillet mellom økonomi og teknologi for å forklare krisen. Bortfall av annonseinntekter og konkurransen fra Facebook og Google er gjengangere.
Den ferske doktoravhandlingen fra Danmark er i så måte en slags motstemme. Schultz Jørgensen hevder at avisenes vanskelige situasjon ikke alene skyldes teknologi og annonsekrise. Den opprinnelige krisen begynte så smått da avisene forlot fellesskapene de tidligere tilhørte – og begynte å forfølge strenge idealer om nøytralitet og objektivitet.
Vox Publica har intervjuet avhandlingens forfatter for å finne ut mer. Intervjuet ble gjort via e-post.
Les hele artikkelen til Magnus Hoem Iversen i Vox Publica.
Iversen er stipendiat ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, UiB. Interessert i politisk reklamefilm, retorikk og politisk kommunikasjon.