Hjem
Institutt for informasjons- og medievitenskap
Hilde Sakariassen

Hilde Sakariassen

Hva virker fremmende og hva virker hemmende for deltagelse i offentligheten gjennom sosiale medier?

Hovedinnhold

Sosiale medier, og særlig Facebook er en viktig del av vårt sosiale liv. I følge tall fra MMI fra 2016 har 3.192.000 nordmenn en Facebook-profil og hele 85 % oppgir at de er innom den daglig (MMI, 2016). Dette prosjektet vil se på vår oppfatning av sosiale medier som en del av vår digitale offentlighet, undersøke i hvilken grad vi bidrar i denne offentligheten, og hvordan sosial bakgrunn og personlige egenskaper kan virke fremmende eller hemmende på denne typen bidrag.
Det offentlige rom kan beskrives som der hvor medborgernes meninger kan komme til uttrykk gjennom debatt. Da er det viktig at borgere deltar i denne debatten og at bredden i befolkningen er representert. Når samfunnet vårt nå i stor grad er organisert gjennom sosiale nettverk har media fått en mer dominerende rolle og delvis erstattet de kulturelle sentrene man hadde med massekommunikasjon slik at landskapet har blitt mindre oversiktlig.  Sosiale medier gjør at borgere har mulighet til å bli aktive deltakere og produsenter, noe som både gjør borgernes erfaringer mer direkte, men på samme tid utfordrer den offentlige debatten ettersom tidligere etablerte retningslinjer ikke nødvendigvis gjelder. Samtidig tilgjengeliggjør sosiale medier en struktur for offentlighet der borgere får mulighet til å uttrykke sine holdninger, ønsker og behov, i tillegg til å utfordre andres påstander eller syn. Et av kriteriene for å ha en velfungerende digital offentlighet er, som nevnt, at et bredt spekter av borgere blir inkludert i en rasjonell debatt og et problem knyttet til dette er et vedvarende digitalt skille. Dette handler ikke bare om tilgang, men også er knyttet til å ha ulike tekniske ferdigheter og bruk, som igjen kan være knyttet til både sosial bakgrunn, men også personlige faktorer, slik som selvmodererende atferd, sosial identitet eller rolle i yrkeslivet. Sosiale medier har gitt deltakere i offentligheten nye måter å komme i kontakt med og påvirke hverandre på, der det er særlig det interaktive aspektet ved sosiale medier som er nytt, at mange kan diskutere og dele med mange samtidig. Men på samme tid er disse gruppene der dette skjer gjerne frakoblet fra den store agendaen i offentligheten. Når vi også vet at det vi ser i sosiale medier i stor grad er individuelt tilpasset ut fra hvem vi er i sosial sammenheng  og hvilke digitale vaner vi har, leder diskusjonen om en digital offentlighet oss gjerne til spørsmålet om vi ser hele bredden eller om vi grunnet ulike menneskelige mekanismer og tekniske løsninger får et innsnevret perspektiv. Det er vanlig at sosial atferd smitter og spres gjennom befolkningen ettersom individer imiterer beslutninger og valg andre tar. Da kan atferd eller oppfatninger som er uvanlig i en større sammenheng bli systematisk overrepresentert slik at vi får en skjevfordeling, noe som også skjer i nyhetsstrømmen vår på sosiale medier. Som individer prøver vi å avpasse våre holdninger og atferd med verden rundt oss, hvordan fungerer sosiale medier da som en del av vårt offentlige rom?  Dette prosjektet vil benytte data fra både spørreundersøkelse og intervju for å belyse hva som virker hemmende og hva som virker fremmende for aktiv deltakelse i sosiale medier som del av vår digitale offentlighet.

Dette doktorgradsprosjektet er en del av det NFR-finansierte prosjektet Medier, kultur og offentlighet: Informasjonsfrihet i ”stordata’ens tidsalder” (MeCIn), der formålet er å undersøke hvordan folk i Norge utøver og opplever sin informasjonsfrihet, og hvilken rolle mediene og kulturelle arenaer har for folks tilknytning til offentligheten på tvers av sosiokulturelle skiller.