Hjem
Institutt for informasjons- og medievitenskap

Camilla Margrethe Tønnevold

Prosjektet undersjøer nasjonale medier og offentlig debatt om borgerskap og integrasjon i et multikulturet Europa og spør hvilke rammer medienes diskurser gir tema om mangfold og politiske styringsformer. Hva er forholdet mellom medienes rammer for saker om EU og nasjonalstaten på den ene siden, og saker om mangfold på den andre siden?

Hovedinnhold

I prosjektet National media and public debate on citizenship and integration in a multicultural Europe, er et sentralt spørsmål for forskningen: hvordan bidrar nasjonale medier – som en sosial aktør på et europeisk nivå – i forhold til ”the hot topics” i samtidens Europa og nasjonalstatene: immigrasjons politikk, statsborgerskap og tilhørighet? Prosjektet tar dermed utgangspunkt i spørsmål som: hvilke rammer gir medienes diskurser temaer som omhandler mangfold og politiske styringsformer i den forbindelse? Hva er forholdet mellom medienes rammer for saker om EU og nasjonalstaten på den ene siden, og saker om mangfold på den andre siden?

Gjennom en komparativ analyse av mediediskursene representert i den nasjonale mediedekningen i Norge, Storbritannia og Tyskland, vil prosjektet vise og diskutere argumentene som settes frem i den offentlige angående sosiale og kulturelle temaer som er gjenstand for felles bekymring i Europa. Analysen tar for seg dekningen i både aviser og fjernsyn i disse landene, med dekningen i tilsvarende franske nyhetsmedier som kontekstuell bakgrunn.

Caset som er valgt som utgangspunkt for analysen av mediediskursene i prosjektet, er dekningen av opprørene som fant sted i Paris i oktober og november 2005. De brøt ut etter at to tenåringsgutter, som flyktet fra politiet i den parisiske forstaden Clichy-sous-Bois, ble drept av elektrisk støt da de klatret over et gjerde til en kraftstasjon.     

Opprøret var av en veldig voldelig karakter, og blant annet ble opprørspoliti satt inn for å tøyle ungdommene, som satte flere hundre biler og mange bygninger i brann, og i tillegg drepte minst ett menneske. Opprørene spredde seg til andre forsteder – forsteder som har en sterk ghetto-karakter – og også til selve sentrum av Paris. Gjennom media ble hendelsene som fant sted i løpet av nettene gjennom flere uker, satt i en bredere sosial og historisk kontekst. Den franske tilnærmingen til immigrasjon og integrasjon kom snart under skarp kritikk, og det ble stilt spørsmål rundt statsborgerskap og identitet i lys av den franske liberale politiske modellen på dette området.

Hvordan dekket og debatterte nyhetsmediene i andre europeiske land disse hendelsene, og hvordan satte de dem i sammenheng med saker og temaer av samme karakter i deres respektive land – som også representerer ulike politiske tilnærminger til de samme spørsmålene, utfordringene og problemene?   

Dekningen av opprøret i Paris i de før nevnte landene, blir i dette prosjektet sett som et eksempel på en debatt på europeisk nivå, og dermed er det et premiss i prosjektet at det eksisterer en europeisk offentlig sfære.   

Den europeiske offentlige sfæren oppfattes som en “pluralistic ensemble of issue-oriented publics that exists once the same issues are discussed simultaneously and within a shared frame of reference” (Lingenberg 2006: 123). Om det eksisterer en offentlig sfære på europeisk nivå er gjenstand for stor debatt innenfor academia I Europa. En dominerende konklusjon i disse diskusjonene har (til nå) vært at dersom en slik offentlig sfære faktisk skal vokse frem, så må den utvikle seg gjennom de nasjonale mediene – og det er altså utgangspunktet for dette prosjektet.

Mitt PhD-prosjekt er en del av prosjektet Eurosphere, som er et EU-finansiert prosjekt. Eurosphere består av et stort internasjonalt konsortium med 17 partnere fra 16 europeiske land. For mer informasjon, se http://www.eurosphere.uib.no.