Hjem
Institutt for informasjons- og medievitenskap
Forskningsprosjekt

Statistikk i forskningsprosjekt

Professor Bjørnar Tessem er involvert i forskningsprosjekt på Fiskeridirektoratet. Her kan du lese om bakgrunnen for prosjektet.

Gammel prest jakter på rovfiskerne
Finnes Gud? Når kommer neste finanskrise? Han som vet det, må også kunne peke ut de mest sannsynlige rovfiskerne. Thomas Bayes, en 300 år gammel prest og statistiker, er blitt fiskeri-inspektør(!). Mens Peter Dass, den norske dikterpresten lovpriste «torsken i havet» og andre levende ressurser på kysten, er en annen prest som levde på samme tid; briten Thomas Bayes, mannen som hentes tilbake til nåtida når ressursene skal bevares. Han laget ikke dikt, men kompliserte formler.

Klare teorier
Med sine teorier for å beregne det sannsynlige er han den egentlige hjernen bak Fiskeridirektoratet sitt nye analyseredskap for å søke seg fram til den båten på fiskefeltet som mest sannsynlig vil prøve seg på dumping av småtorsk eller slipping av makrell.

Svært enkelt forklart handler det om databaser som kontinuerlig mates med all tilgjengelig informasjon som er nødvendig for å analysere fiskebåter og fiskeindustriens adferd. Både på feltet og i omsetninga av fangsten. Mye av dette er stadig ny informasjon, men risikoanalysene bygger også på historikk. Blant annet fra Fiskeridirektoratet og Kystvakta sine saker og erfaringer gjennom mange år.

Analyser på løpende bånd
– Hver eneste time lager oppdaterte risikoanalyser for hver eneste båt på feltet. Mellom grønne og gule lys for de fleste, kan det av og til blinke et rødt.
Da har vi fått et objektivt varsel om at det kan være grunnlag for en inspeksjon, sier prosjektleder Sigbjørn Ulvatn i Fiskeridirektoratet.
Databasen inneholder alt, og har kapasitet til å vurdere all informasjon samtidig. Om inspektørene i direktoratet og Kystvakta var aldri så erfarne og hadde velutviklet teft, så var det svakheter i de gamle manuelle analysene.
– Subjektive vurderinger, eller det vi kaller tunnellsyn er alltid en svakhet i slikt arbeid. Dessuten står det ikke i menneskelig makt å bearbeide så store mengder informasjon på så kort tid. Viktige ting kan bli oversett, sier Ulvatn.

Nesten alt viktig
Hva som er viktig kan være mye. Alt fra månefasen til om et bestemt rederi har økonomiske problemer og er under press fra banken. Tilgangen på fisk, størrelse på den og innblandingen av ulike arter. Endringer i priser og markedsforhold kan påvirke adferd på feltet. Det samme kan reguleringsopplegg både i forhold til ressurser og levering. Eller den enkelte båts kvotesituasjon der for eksempel restkvoter og slipping av sild og makrell er et velkjent problem. Om Kystvakta er nær ved eller langt unna har betydning. Rederier og skippere som står i "synderegistreret" fra før er også en såkalt variabel i databasen.

43 makrell-variabler
– Vi har totalt 43 ulike variabler når vi nå skal lage risikoanalyser i makrellfisket. Variablene kan vektes slik at risikovurderingene kan tilpasses ulike situasjoner, forteller Ulvatn. Mye av de samme variablene går også igjen i modellene for andre fiskerier: sild, torsk, hyse, sei og blåkveite. Her arbeides det fortsatt med modeller både for pelagiske fiskerier og bunnfisk. Det nye verktøyet ble tatt i bruk 1.oktober, og det er makrell-modellen som per i dag er mest komplett.. Nye og strengere krav til ressurskontroll har gjennom mange år produserte enorme mengder data om uttaket av fisk.
Med nye elektroniske fangstdagbøker får myndighetene denne informasjonen i sann tid; det vil si straks fisken er om bord i båten. Fra 2011 skal slike dagbøker brukes av alle fartøy over 15 meter.

Tidsfaktor bremser juks
Nå kommer også de elektroniske sluttsedlene. Også her i sann tid, og med enda flere data om arter, størrelser og priser. Fangstdagbøker og sluttsedler inneholder begge informasjon som brukt på riktig måten kan gi en mer komplett «fasit» om hva som skjer på feltet og over kaikanten.
– Summen av dette vil gjøre risikoanalysene enda bedre, mener Ulvatn.

Gud, finans og fiskeri

Hva har så Thomas Bayes med norsk fiskerinæring å gjøre? Den engelske matematikeren og presbyritanske presten levde fra 1702 til 1761. Han utviklet en statistisk metode for å beregne sannsynlighet og dermed også risiko. Det gjorde han så bra at hans modeller og ligninger siden er blitt brukt som et redskap for å ta best mulig beslutninger på mange områder i samfunnet der man må regne med en ukjent grad av risiko. Bayes metoder er slett og slett blitt et planleggingsverktøy, og Fiskeridirektoratet er langt fra de første som tar dette i bruk. Bayesianske metoder er blant annet brukt i ei bok som har beregnet sannsynligheten for at Gud finnes. Han er også blitt brukt i et spørsmål som i de siste åra kanskje er blitt enda mer eksistensielt: risikoen i handel med aksjer og ved utvikling av finanskriser. Også i medisinsk diagnose, i meterologien og i olje- og gassindustriens vurderinger av funn og felt er Bayes ofte med i arbeidet. I Fiskeridirektoratet startet arbeidet med å lage bedre arbeid for risikoanalyser med et oppdrag i Fiskeridepartementets tildelingsbrev i 2008. Noen år tidligere gjorde Riksrevisjonen en gjennomgang av norsk fiskeriforvaltning og konkluderte med at risikoanalysene i ressurskontrollen måtte bli bedre. -Både ressurskontrollen og IT-avdelinga her hos oss hadde noen ideer om hva som kunne gjøres, men vi innså også at vi måtte ha profesjonell hjelp med statistikk. Den fant vi ved Universitetet i Bergen, først og fremst ved professor Bjørnar Tessem. Han og vår egen Karl Ove Hufthammer med doktorgrad i data-analyse og noen til er i dag de første som har fått et slikt system til å fungere, sier Ulvatn som tror Norge med dette arbeidet kan sette en ny standard for ressurskontroll.

Fakta: Analysen
- Fiskeridirektoratet tar nå i bruk et nytt arbeidsverktøy som skal gjøre risikovurderingen innen ressurskontroll mer automatisert og målrettet.
- Flere andre nasjoner har forsøkt å utvikle et tilsvarende system, men har gitt opp på grunn av oppgavens kompleksitet.
- Målet er å gi brukerne av verktøyet en godt basert beslutningsstøtte. Et verktøy ble tatt i brukt i forrige måned.

Artikkelen er skrevet av journalist Gunnar Grytås og er publisert i FiskeribladetFiskaren onsdag 10. november 2010