Hjem
Institutt for informasjons- og medievitenskap
Nyhet fra Bergensavisen

Kunstig intelligens var det mest interessante med studiet.

Frem mot 15. april vil BA blant annet se nærmere på nye studietilbud, trender og studier i utlandet

    Artikkelen er skrevet av Stian H. Espeland, og publisert i Bergensavisen søndag 10. april 2011.


    Kristian Johansen (24) vil gjerne utvikle systemer som bedrer sikkerheten i trafikken eller som gjør tøffe offshorejobber tryggere.


    – Jeg håper jeg kan få en interessant jobb som systemutvikler, sier Kristian Johansen. Etter tre år på bachelorprogrammet i kognitiv vitenskap, gikk han videre på master i informasjonsvitenskap. Masteroppgaven skriver han hos Fiskeridirektoratet, og den omhandler et system for automatisk risikovurdering for å forhindre rømning fra oppdrettsanlegg. Systemet representerer emnet som fenget ham aller mest ved studiet, kunstig intelligens.

    Sjakkvinner

    – Ved å legge inn data om vær, vindforhold, fiskevolum og så videre, ender en opp med et tall som angir risiko. Det gir grunnlag for å vurdere om en skal foreta inspeksjon, forklarer Johansen om hensikten med systemet. Den mest kjente eksempelet på kunstig intelligens er antakelig hvordan en fikk en datamaskin til å spille sjakk og attpåtil slå menneskelige evner. Menneskelig tenkning blir til i et samspill mellom sanser, minner, språk, problemløsning og følelser. I kognitiv vitenskap prøver Universitetet i Bergen å få studentene til å forstå hvordan disse ulike delene av menneskelig tenkning fungerer hver for seg og samlet. Slik skal de skaffe bedre kunnskap om hvordan en intelligent hjerne fungerer, og videre hvordan de kan konstruere dataprogram som har kunstig intelligens. I praksis kan kunnskapen brukes til å lage dataspill, datasystem med talegjenkjenning eller data

    Tidkrevende

    På spørsmål om hva Johansen ville utviklet dersom bare fantasien satte begrensninger, svarer han at en privat sjåfør som kunne hentet ham etter fest på byen kunne vært noe. – Kunstig intelligens som kjører tryggere enn mennesker ville vært bra, sier han med et smil. – Nei, det er langt igjen til filmene. Vi er ikke helt Matrix ennå, fortsetter han. Johansen mener også at det er
    grenser for hva en vil overlate til datasystemer. – Det er mye som er kjekkest ågjøre selv.

    Hva avgjorde ditt valg av studieretning?

    – Hvorfor valgte du kognitiv vitenskap? – Jeg har alltid vært interessert i data og programmering. Jeg syntes kombinasjonen av datafag og kunstig intelligens hørtes kult ut. – Samsvarte studiet med forventningene? – Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til. Jeg har lært mye interessant, blant annet om hva som er mulig og hva som ikke er mulig innenfor kunstig intelligens. Det var litt mer om psykologi og filosofi enn forventet. – Hvor krevende var studiet? – Det er til tider ganske krevende, særlig fordi jeg måtte sette meg inn i nye fagfelt. Psykologi er for eksempel et fag jeg aldri trodde jeg kom til å ta. – Hvilke egenskaper bør en ha for å trives på studiet? – Du må like data i alle fall. Det er mye programmering og logisk tenkning, så det er kjekt om du er interessert i logikk generelt og i hvordan folk tenker. Men det er ikke påkrevd å være datanerd. – Hva tenker du om veien ut i arbeidslivet? – I forhold til jobb er det nok en fordel å gå videre etter.bachelorgrad, slik jeg ser det.

    Fakta Kognitiv vitenskap
    - Det treårige studiet i kognitiv vitenskap ved UiB ble etablerti 2006.
    - Studiet er tverrfaglig, med elementer fra informatikk, informasjonsvitenskap, datalingvistikk, psykologi og filosofi.
    - Bachelorprogrammet kvalifiserer for opptak til masterprogrammet i informasjonsvitenskap, informatikk,filosofi eller datalingvistikk, avhengig av spesialisering
    - Masterprogrammet er et toårig fordypingsstudium