Hjem
Institutt for informasjons- og medievitenskap
Anmeldelse av Ekfrase i D2

Fra Elvis til Bruno Latour

Det er ikke hverdagskost at et smalt vitenskapelig tidsskrift som Ekfrase får så bred omtale i en kanal som D2, som er et innstikk i Dagens Næringsliv sin helgeutgave.

Bilde av Ibsen, Bigelow, Latour og Elvis
Fra venstre: Henrik Ibsen forsøkte å holde bilder der han så for vennlig ut, unna offentligheten. Kathryn Bigelow, regissøren av den omstridte filmen "Zero Dark Thirty" har også mangeårig bakgrunn fra kunstverdenen. Den franske Holbergprisvinneren Bruno Latour hevder at akademikere har forvekslet vitenskap med kjedsomhet. Debut-lp-coveret fra 1956 med en ung Elvis Presley er blant bildene som undersøkes i siste Ekfrase.
Foto/ill.:
Diverse

Hovedinnhold

PLATEOMSLAG - fra den unge gitarhelten på coveret av "Elvis Presley" (19S6) til retrokvintetten som fronter «Wild Planet» (1980) av The B-S2'S. Portrettfotografier av Henrik Ibsen. Kathryn Bigelows omstridte krigsfilm "Zero Dark Thirty".'

Billedkategoriene som undersøkes i Ekfrases nye utgave er mange og stadig atypiske i kunstakademia. Ekfrase springer da også ut aven tverrfaglig tradisjon som har bidratt nettopp til å utvide antallet og typen bilder som betraktes som verdige vitenskapelig studium. Undertittelen «Nordisk tidsskrift for visuell kultur» antyder tilknytningen til de senere tiårenes bredere undersøkelser som er utført internasjonalt under overskrifter som "visuell kultur" og "visuelle studier".

Universitetet i Bergen er blitt et sentrum for denne typen forskning i Norge, med Asbjørn Grønstad og Øyvind Vågnes, Ekfrases redaktører, som ledende aktører. Ekfrasebegrepet brukes tradisjonelt om tekster skrevet om eller til kunstverk, en tradisjon som går langt tilbake og i Norge har fått vektige bidrag fra så ulike skikkelser som Henrik Wergeland og Olav H. Hauge.

I sin første leder, da bladet ble lansert i 2010, utdypet redaktørene hvordan ekfrase dreier seg om "begrepsliggjøring av visuelle opplevelser. Ekfrase er en prosess som innkapsler objektet i en språklig bevissthet, men uten å ødelegge det". Ordene deres tydet på høye ambisjoner: "Ekfrase skal, som det eneste vitenskapelige tidsskrift i Norden, være et hjem for en vedvarende og mangeartet refleksjon rundt alle slags estetiske uttrykk. Tidsskriftet vil forholde seg til visualitet i en rekke former, fra arkitektur, kunst, film og fjernsyn til design, nye medier og digitale bilder. Det vil også være i kontinuerlig dialog med tilstøtende felt, som historie, filosofi, vitenskapsteori, litteraturvitenskap, geografi, kritisk teori, kulturanalyseog teknologi."

RETRO. Gjennom foreløpig åtte numre (to i året) har tidsskriftet publisert intervjuer med tunge akademikere i visuell kultur-feltet som amerikanerne James Elkins og David Joselit og den Amsterdam-baserte professoren og kunstneren Mieke Bal. Ved å trykke artikler om mobilkamerafotografier, advarselsbilder på sigarettpakker, outsider-kunstneren Henry Dargers visuelle univers, norske misjonsbilder, tegneserier og Banksys gatekunst, har Ekfrase tatt sin debutleder på alvor. Et og annet "høyt" billed-fenomen har også fått plass - for eksempel i en tekst om Documenta- utstillingen i 2012.

I nummer 2-2013, som i realiteten kom ut i år, er altså den ene av utgavens to hovedartikler viet lp-covere: Kristian Handbergs artige "Populuxe Pop" tematiserer den mye omtalte retrotendensen i dagens kultur, med vekt på det han kaller "Fiftiesness" - og studerer den gjennom å analysere plateomslag. Den andre er en mer generell- og mer krevende - artikkel om vitenskapsteoretiske problemstillinger som angår langt flere enn visuell kultur-studenter. Den storslått titulerte "Teser om historiens filosofi. Forskningsarbeidet i søkemotorenes tidsalder" er til gjengjeld skrevet av Marquard Smith, som er redaktør for Journal of Visual Culture - et ledende tidsskrift på Ekfrases felt - der artiklelen har vært publisert tidligere. Forfatteren reflekterer tankevekkende rundt muligheten for kritisk forslming i en fulldigitalisert tid.

Utgavens intervjuobjekt er den franske teoretikeren Bruno Latour, den i norsk offentlighet så omstridte vinneren av Holberg-prisen. I Ekfrase fremstår Latour som både forståelig og morsom -langt borte fra bildet av tåkefyrsten sosiologens fiender her tillands har malt: Den interessante, om enn korte, samtalen handler i stor grad om Latours arbeid som kurator. "Det å lage en utstilling tvinger deg til å tenke skarpere konseptuelt, du må tenke på bevegelse i et rom, på tre dimensjoner, og om det ikke fungerer for publikum, vel, så har du feilet», sier han påfallende ydmykt. Om akademisk skriving uttaler franskmannen seg både provoserende og underholdende: "Forskere har forvekslet vitenskap med kjedsomhet. Jo mer kjedelig, jo mer vitenskapelig tror de det er."

SKANDINAVISK. Bladets tredje del består av anmeldelser - av to bøker (en teoretisk bok om visualitet og en bok om de nevnte fotografieneav Ibsen) og altså filmen "Zero Dark Thirty". Jacob Lunds "The Right to Look" -kritikk står i skarp kontrast til Mette Sandbyes anmeldelse av Peter Larsens Ibsen-bok. Hennes mangeårige bakgrunn som Weekendavisen-kritiker bidrar til at teksten hennes er ledig og lett å følge med i, også for ikke-spesialister.

Lunds bidrag, derimot, er bortimot uforståelig for dem som ikke har lest boken han skriver om, fattig på klar presentasjon og rikt på begreper som det er. I form slekter redaktør Asbjørn Grønstads Bigelow-refleksjoner heldigvis mest på Sandbyes, selv om det i et vitenskapelig tidsskrift selvsagt skal og må være betydelig toleranse for tekster med høyt abstraksjonsnivå.

At to av anmeldelsene er skrevet på dansk, peker mot tidsskriftets undertittel: Ekfrase trykker tekster på skandinaviske språk - eventuelle andre oversettes. Det er i seg selv prisverdig i en akademisk kultur der det meste foregår på engelsk.

Ekfrases skarpe blikk på visuelle fenomener som forøvrig får for liten oppmerksomhet med tanke på hvor utbredte og kulturelt sentrale de er, er i det hele tatt velkomment. så får det heller være at tidsskriftet selv, i sin nøkterne "vitenskapelighet", ikke er noen skjønnhet utseendemessig. Om majoriteten av bidragsyterne fortsetter å skrive som Sandbye mer enn som Lund, har Ekfrase potensial som kilde til alternativ billedopplysning også utenfor forskerfellesskapet.

Artikkelen var første gang på trykk 14. mars 2014 i Dagens Næringslivs helgemagasin D2 og er gjengitt med journalistens tillatelse.