Hjem
Institutt for informasjons- og medievitenskap
Nyhet fra Vox Publica

Ytringsfrihetens krav til pressen

Schjenken-dommen er et nyttig korrektiv for mediene.

Foto/ill.:
Illustrasjon: Håvard Legreid

Hovedinnhold

Tid­li­gere ambu­lanse­sjå­før Erik Albin Schjen­ken har vun­net sin inju­rie­sak mot Dag­bla­det i alle retts­in­stan­ser. I en tid da kom­men­tar­jour­na­lis­tik­ken gri­per om seg og de sterke menin­gene dyr­kes, er det vik­tig å bli min­net om at også menings­jour­na­lis­tik­ken skal ha et grunn­lag i fak­tum. Schjenken-saken har svek­ket pub­li­kums til­lit til mediene, og redak­tø­rer og jour­na­lis­ter gjør klo­kest i å ta dom­men inn over seg.

Lang vei gjen­nom rettsapparatet
Det er få inju­rie­sa­ker for norske dom­sto­ler. I avvei­nin­gen mel­lom hen­sy­net til per­son­ver­net og ytrings­fri­he­ten, viser retts­prak­sis at ytrings­fri­he­ten står sta­dig ster­kere. I denne utvik­lin­gen har avgjø­rel­ser i Den euro­pe­iske men­neske­retts­dom­sto­len (EMD) vært ret­nings­gi­vende. Det er svært vans­ke­lig å få medier dømt for ære­kren­kel­ser. EMD har utvik­let en retts­prak­sis som gir solid sling­rings­rom for feil og over­dri­vel­ser i nyhets­jour­na­lis­tikk. Selv usanne og svært kren­kende fakta­på­stan­der ver­nes av ytrings­fri­he­ten, der­som mediet kan påbe­rope seg å ha vært i god tro. Altså at de, ved pub­li­se­ring, trodde opp­lys­nin­gene var sanne. Såkalte ver­di­yt­rin­ger, eller kom­men­ta­rer, har et enda ster­kere vern enn det som utgir seg for å være faktajournalistikk.

Les hele artikkelen i Vox Publica