Hjem
Institutt for informasjons- og medievitenskap
Kandidatundersøkelse

Kommer raskt i jobb

De fleste studenter ved Institutt for informasjons- og medievitenskap får jobb raskt, og havner i relevante yrker. Dette viser en fersk undersøkelse utført blant 355 nylig uteksaminerte studenter ved instituttet.

Fra studier til jobb

Undersøkelsen viser at de aller fleste uteksaminerte kandidater fra Institutt for informasjons- og medievitenskap i dag er i betalt arbeid. Den totale sysselsettingen blant respondentene er 94 prosent, og tilsvarer det NIFU fant blant samfunnsviterne ved norske universiteter i 2013 (Arnesen et al. 2013: 41). Sysselsettingen blant kandidatene som har avsluttet sine studier er høyest blant masterkandidatene (97 prosent mot 92 prosent blant bachelorene). Blant masterne ser vi at sysselsettingen hos informasjonsviterne og medieviterne er på henholdsvis 99 og 95 prosent. Også på bachelornivå er sysselsettingen høyest blant kandidater fra informasjonsvitenskapelige program (97 mot 87 prosent).

 

Tidligere i år utførte instituttet en kandidatundersøkelse rettet til alle uteksaminerte studenter i perioden 2005-2013. Undersøkelsen, som har kartlagt kandidatenes vurdering av studiekvalitet og arbeidslivssituasjon, er ment til å kvalitetssikre instituttets faglige tilbud og relevans i møte med yrkeslivet.

 

– Jeg håper også at denne kartleggingen vil være et nyttig verktøy for nåværende og kommende studenter som er usikre på sine jobbmuligheter, sier Eirik Nymark Esperås, som har utført studien.

 

Raskt i arbeid

Etter tre måneder hadde 82 prosent fått sin første ansettelse. Undersøkelsen viser at 29 prosent av respondentene fikk ny jobb i løpet av tre måneder etter endt utdanning. Omtrent like mange fortsatt i jobben de hadde under studiene, mens nesten én av fire begynte i en jobb de fikk før utdanningens slutt.

 

– Vi ser at få opplever lengre ledighetsperioder etter endt utdanning. Kun 18 prosent oppgir at det tok mer enn tre måneder før de fikk sin første ansettelse, sier vitenskapelig assistent Esperås.

 

De fleste er i relevante stillinger

Kartleggingen finner at et stort flertall – 79 prosent – betrakter arbeidsstedet og arbeidsgiveren som relevant i forhold til utdanningens innhold. En overvekt (67 og 63 prosent) mener også at henholdsvis arbeidsoppgavene og stillingsnivået er utdanningsrelevant.

 

– Vi kan med andre ord anta at en stor del av alumniene havner i en passende bransje, og at mange føler de får utnyttet sin kompetanse tilstrekkelig allerede tidlig i yrkeskarrieren, sier Esperås.

 

På disse spørsmålene scorer kandidatene ved Infomedia noe høyere enn snittet blant studentene ved SV-fakultetet, om man legger Karrieresenterets kandidatundersøkelser til grunn.

 

Mange karriereveier

I spørreskjemaet ble alumniene bedt om å oppgi sitt nåværende yrke. Én av fire bachelorkandidater fra de medievitenskapelige programmene oppga å arbeide med journalistikk. Nesten like mange arbeider med film- og tv-teknikk, mens omtrent halvparten drev kommunikasjons- eller kulturarbeid. Blant masterne fant man derimot en overvekt av ansatte i administrative stillinger og i kommunikasjonsbransjen.

 

I følge Esperås eksisterer det tydelige skiller mellom yrkesveiene til alumnier fra henholdsvis de medievitenskapelige og informasjonsvitenskapelige programmene.

 

– Mens studentene fra de medievitenskapelige programmene havner i et nokså bredt spekter av ulike bransjer, rekrutteres bortimot alle kandidatene fra den infovitenskapelige programkretsen inn i IT-bransjen, og i stillinger som dataingeniør, datatekniker og systemutvikler, avslutter han.

 

Undersøkelsen skiller mellom data fra respondenter med bachelor og master som høyest oppnådde grad, samt mellom respondenter fra den medievitenskapelige (medievitenskap, journalistikk, film- og tv-produksjon og visuell kultur) og den informasjonsvitenskapelige programkretsen.