Hjem
Institutt for informasjons- og medievitenskap
Nyhet fra Vox Publica

Google og EU: Retten til å bli glemt mot retten til å få vite

Vil du bli glemt av Google? EU-domstolens oppsiktsvekkende dom styrker personvernet, men etterlater mange ubesvarte spørsmål.

Nyhet fra Vox Publica
Foto/ill.:
Illustrasjon: Håvard Legreid

EU-domstolens dom i Google-saken har fått en svært blan­det mot­ta­kelse. EU-kommisjonens vise­pre­si­dent Vivi­ane Reding hyl­ler dom­men som «a clear vic­tory for the pro­tec­tion of per­so­nal data of Euro­peans» og leser den som en bekref­telse på Kom­mi­sjo­nens arbeid for å opp­da­tere per­son­ver­net fra «the digi­tal stone age» og til dagens digi­tale virkelighet.

Google selv har nøyd seg med å betegne dom­men som over­ras­kende og skuf­fende, men sær­lig ame­ri­kanske kom­men­ta­to­rer har for­dømt den som et sjok­ke­rende angrep på fri­he­ten til å bli infor­mert — infor­ma­sjons­fri­he­ten — og der­med på selve ideen om et fritt Inter­nett. De fleste reak­sjo­nene fra euro­pe­iske kom­men­ta­to­rer er mer nyan­serte. Det er ingen tvil om at dom­men leg­ger klare førin­ger i ret­ning av styr­ket per­son­vern, men den etter­la­ter sam­ti­dig en rekke ube­svarte spørs­mål som gjør at det er for tid­lig å si noe sik­kert om hvilke prak­tiske føl­ger den vil få.

Slette "irre­le­vante" søkeresultater
Meget kort for­talt har EU-domstolen avgjort at per­son­vern­di­rek­ti­vet (direk­tiv 95/46/EF) som utgangs­punkt og hoved­re­gel gir enkelt­per­soner rett til å kreve at søke­mo­tor­sel­ska­per som Google slet­ter søke­re­sul­ta­ter som er «ina­dequate», «irre­le­vant», «no lon­ger rele­vant» eller «exces­sive» (avsnitt 94 i dommen).

Ifølge EU-domstolen må nem­lig bestem­mel­sene i EUs Char­ter om grunn­leg­gende ret­tig­he­ter som gjel­der respekt for pri­vat­li­vet (artik­kel 7) og vern av per­son­opp­lys­nin­ger (artik­kel 8) i prin­sip­pet gå foran offent­lig­he­tens inter­esse i å finne slike opp­lys­nin­ger ved søk på den aktu­elle per­sonens navn (avsnitt 97 i dommen).

Unn­tak fra dette utgangs­punk­tet kre­ver sær­lige grun­ner («par­ti­cu­lar rea­sons»), noe som først og fremst vil være aktu­elt for offent­lige per­soner. Selv her kre­ver imid­ler­tid EU-domstolen at det fore­lig­ger en tungt­vei­ende offent­lig inter­esse («[a] pre­pon­derant inte­rest of the gene­ral pub­lic») for at infor­ma­sjons­fri­he­ten skal gå foran personvernet.

Per­son­vern­di­rek­ti­vet er inn­lem­met i EØS-avtalen og det er liten grunn til å tolke det på noen annen måte i EØS-rettslig sam­men­heng. Om spørs­må­let skulle bli reist for EFTA-domstolen, vil den tem­me­lig sik­kert legge EU-domstolens syn til grunn. Dom­men må der­for kunne påbe­ro­pes også av norske bor­gere som øns­ker å bli glemt av Google eller andre søkemotorselskaper.
Google mot Mario Costeja González

I den kon­krete saken mel­lom Google og Mario Costeja Gon­zá­lez slo EU-domstolen fast at Google må sørge for at søk på Gon­zá­lez’ navn ikke len­ger viser til en 16 år gam­mel notis i en kata­lansk avis som opp­ly­ser om tvangs­auk­sjon av boli­gen hans for å dekke gjeld til sosial­tje­nes­ten. Den ende­lige avvei­nin­gen ble rik­tig­nok som van­lig over­latt til de nasjo­nale dom­sto­lene, men EU-domstolen karak­te­ri­serte de aktu­elle opp­lys­nin­gene som føl­somme for Gon­zá­lez’ pri­vat­liv, viste til tids­for­lø­pet på 16 år og la til at det ikke synes å fore­ligge tungt­vei­ende offent­lig inter­esse av opplysningene.

På veien frem til denne kon­klu­sjo­nen besvarte EU-domstolen flere meget vik­tige spørs­mål knyt­tet til rekke­vid­den av EUs personvernlovgivning.

Les hele artikkelen i Vox Publica

Artikkelforfatter Halvard Haukeland Fredriksen er førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen