Omstridte murvegger
Fra å bli møtt med nysgjerrig undring da det kom til Norge på begynnelsen av 1980-tallet, ble graffiti etter hvert et symbol på storbyens kaos og uorden – et uromoment som både politikere og myndigheter ville ha bort fra offentligheten. Offentlighetens historie
Hovedinnhold
Fremveksten av en rekke subkulturer satte sitt preg på storbylivet i Norge på 1980-tallet. Ved hjelp av subkulturelle uttrykk importert fra utlandet, gjorde storbyungdommer krav på å bli sett i bybildet. Deres synlighet førte til at flere av ungdomskulturene kom på kant med myndighetene. Gjennom negativ mediedekning fikk mange også et dårlig rykte. Ofte ble ungdommenes aktiviteter fremstilt som et problem gjennom politiske kampanjer og medieutspill.
Den politiske offensiven mot graffitiungdommen på begynnelsen av 1990-tallet er et illustrerende eksempel på hvordan en i utgangspunktet fredelig gruppe ungdommer kom til å bli forstått som, og omtalt som, en av storbyens farer. Gjennom graffitien gjorde ungdommene krav på en plass i det offentlige rom, som i stadig større grad ble preget av kommersielle uttrykk. Med sprayboksen som retorisk verktøy og murveggene som massemedier, insisterte taggerne på å delta aktivt i utformingen av områdene i byen de oppholdt seg i. Dermed oppstod en ny type konflikt knyttet til bruken av det offentlige rommet: Hvem har rett til å bestemme hvordan våre fellesareal skal se ut? Har noen uttrykk en mer rettmessig plass i byens lingvistiske landskap enn andre? Og er det offentlige rom egentlig offentlig med mindre alle har muligheten til å sette sitt preg på det?
Les hele artikkelen til Ida Vikøren Andersen på Vox Publica
Ida Vikøren Andersen er stipendiat ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, UiB.
