Hjem
Institutt for informasjons- og medievitenskap
Nyhet fra Vox Publica

Omstridte murvegger

Fra å bli møtt med nysgjerrig undring da det kom til Norge på begynnelsen av 1980-tallet, ble graffiti etter hvert et symbol på storbyens kaos og uorden – et uromoment som både politikere og myndigheter ville ha bort fra offentligheten. Offentlighetens historie

Omstridte murvegger
Omstridte murvegger
Foto/ill.:
Illustrasjon: Håvard Legreid

Hovedinnhold

Frem­veks­ten av en rekke sub­kul­tu­rer satte sitt preg på stor­by­li­vet i Norge på 1980-tallet. Ved hjelp av sub­kul­tu­relle uttrykk impor­tert fra utlan­det, gjorde stor­by­ung­dom­mer krav på å bli sett i bybil­det. Deres syn­lig­het førte til at flere av ung­doms­kul­tu­rene kom på kant med myn­dig­he­tene. Gjen­nom nega­tiv medie­dek­ning fikk mange også et dår­lig rykte. Ofte ble ung­dom­me­nes akti­vi­te­ter frem­stilt som et pro­blem gjen­nom poli­tiske kam­pan­jer og medieutspill.

Den poli­tiske offen­si­ven mot graf­fiti­ung­dom­men på begyn­nel­sen av 1990-tallet er et illust­re­rende eksem­pel på hvor­dan en i utgangs­punk­tet fre­de­lig gruppe ung­dom­mer kom til å bli for­stått som, og omtalt som, en av stor­by­ens farer. Gjen­nom graf­fi­tien gjorde ung­dom­mene krav på en plass i det offent­lige rom, som i sta­dig større grad ble pre­get av kom­mer­si­elle uttrykk. Med spray­bok­sen som reto­risk verk­tøy og mur­veg­gene som masse­me­dier, insis­terte tag­gerne på å delta aktivt i utfor­min­gen av områ­dene i byen de opp­holdt seg i. Der­med opp­stod en ny type kon­flikt knyt­tet til bru­ken av det offent­lige rom­met: Hvem har rett til å bestemme hvor­dan våre fel­les­areal skal se ut? Har noen uttrykk en mer rett­mes­sig plass i byens ling­vis­tiske land­skap enn andre? Og er det offent­lige rom egent­lig offent­lig med mindre alle har mulig­he­ten til å sette sitt preg på det?

Les hele artikkelen til Ida Vikøren Andersen på Vox Publica

Ida Vikøren Andersen er stipendiat ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, UiB.