Hjem
Det juridiske fakultet
David Doublet

David Doubletseminaret 2020

Tema for årets David Doubletseminar for ph.d.-kandidater og forskerlinjestudenter ved Det juridiske fakultet, UiB, er "Rett, rettsvitenskap og makt".

Hvem var David Doublet?

Produsent:
Dragefjellet lærings- og formidlingssenter

Bakgrunn og forarbeid

Dette er et internseminar hvor deltakerne diskuterer hverandres tekster i mindre grupper ledet av en senior. Det blir også holdt tre faglige innlegg med overgripende tema som har felles interesse for alle deltakerne. Seminaret har historisk gitt stort faglige utbytte og interessante faglige diskusjoner, samtidig som det sosiale samværet har vært miljøbyggende og hyggelig, på tvers av ph.d.-gruppen og som et møte mellom forskergenerasjonene på fakultetet. Nytt av året er at forskerlinjestudenter også blir med, noe vi er sikre på at blir et givende tilskudd.

Ph.d.-kandidater som begynte på programmet før 2020 må levere en tekst på 10-15 sider fra en sentral teoretisk/rettsdogmatisk del av manuskriptet, fortrinnsvis en tekst som deltakeren selv har lyst til å diskutere med andre på tvers av faggrenser. Teksten bør ideelt sett suppleres med 1/2 til 1 side orientering om hvordan teksten er tenkt plassert i avhandlingen og hvilken kontekst den inngår i, og en kort presentasjon av selve prosjektet.

Tekstene skal leveres som ett pdf-dokument. Tittel på avhandlingen og navn på kandidat skal stå på første side.

Ph.d.-kandidater som begynte på programmet i 2020 kan levere en prosjektskisse på 7-10 sider.

Prosjektskissen bør inneholde:

  • tittel eller tittelforslag
  • problemstillinger (spesifikke problemstillinger for denne avhandlingen, allmenne problemstillinger som emnet rører ved)
  • rettskildesituasjonen (hvordan er rettskildebildet og hvilket omfang har materialet, særlige metodiske utfordringer ved dette emnet)
  • ideer til oppbygging av avhandlingen
  • tanker om arbeidsprosessen fremover (dvs. grovdisposisjon og tidsplan)
  • eventuelt et lite tekstutdrag, men slik at den samlede tekst underskrider 15 sider

Tekstene skal leveres som ett pdf-dokument. Tittel på avhandlingen og navn på kandidat skal stå på første side.

Forskerlinjestudenter skal levere et utdrag av masteroppgaven på 7-10 sider, slik oppgaven er på dette stadiet av skriveprosessen. Utdraget skal fortrinnsvis være en tekst som deltageren har lyst til å diskutere og få kommentert. I tillegg skal det legges ved:

  • tittel/tittelforslag
  • innholdsfortegnelse
  • en kort tekst – ca. ½ side – med a) en presentasjon av selve prosjektet og b) en orientering om hvordan teksten inngår i masteroppgaven.

Tekstene skal leveres som ett pdf-dokument. Tittel på masteroppgaven og navn på student skal stå på første side.

Det er viktig for kvaliteten av seminaret at leveringsfristen for skrift-stykkene – 10. februar kl. 14.00 - overholdes. Slik kan nemlig tekstene distribueres og leses i god tid før seminaret, slik at deltakerne også kan forberede seg på kommentering. Deltakerne vil få et eget skriv med anbefalinger til hovedpunkter som kan problematiseres i kommentarene.

Teksten(e) sendes til Gunhild.Brubakken@uib.no innen 10. februar kl. 14.00

Program

Torsdag 5. mars

08.39-09.53Tog fra Bergen til Voss
10.00Kaffe og et lett måltid
10.30Velkommen ved Jørn Jacobsen
Rett, rettsvitenskap og makt: Generelle utgangspunkt
11.30Lunsj
12.30Gruppediskusjon 1
13.45Pause
14.00Gruppediskusjon 2
15.15Pause
15.30Gruppediskusjon 3
16.45Kaffe og enkel servering (+ innsjekk)
17.15-18.00Rettsvitenskap, lovgivning og tvangsbruk ved Bjørn Henning Østenstad
20.00Middag

Fredag 6. mars

09.00Sterke aktører og retten - hvem sin siden skal en stille seg på?
ved Ingunn Elise Myklebust
Plenumsdiskusjon over hovedtemaet "Rett, rettsvitenskap og makt"
10.15Pause
10.30Gruppediskusjon 4
11.45Lunsj (sjekk ut senest kl. 12.00)
12.45Gruppediskusjon 5
14.00-14.10Avslutning
14.38-15.56Tog fra Voss til Bergen

Veiledning til kommetatorene på gruppediskusjonene

Formålet med diskusjonene av de ulike prosjektene og tekstene i gruppene er å oppøve evnen til å gi vitenskapelig konstruktiv kritikk, og å prøve å løfte frem enkelte grunnleggende problemstillinger forankret i det enkelte prosjektet som kan bidra til en akademisk diskusjon av allmenn interesse.

Det er særlig seniorene i de ulike gruppene som har ansvaret for å bringe det siste aspektet inn i diskusjonen. De akademiske problemstillingene handler om de sider ved et prosjekt som gjør det til et selvstendig bidrag til rettsvitenskapen, utover en kartlegging av rettstilstanden og konkret problemløsning relatert til ulike typetilfeller på det konkrete rettsområdet.

Det er selvsagt slik at deltakerne er på ulike stadier i sitt avhandlingsløp, men særlig seniorene vil kunne bidra til å identifisere noe av prosjektets grunnleggende karakter på bakgrunn av arbeidstittel og den foreliggende teksten, og således legge til rette for en diskusjon på dette overordnede eller grunnleggende nivået.

Til hjelp for kommentatorrollen kan den enkelte stille seg for eksempel de spørsmålene som presenteres nedenfor under punkt A 1 til 8. Det kan også være en fordel dersom stipendiaten som blir kommentert gir en veldig kort introduksjon på bakgrunn av spørsmål 1 og 3 (1). Dersom stipendiaten har hatt noen særlige utfordringer knyttet til prosjektet, kan det være aktuelt også å si noe helt kort om dette innledningsvis, med henblikk på punktene 1 til 8.

Med tanke på fremleggelser som består av prosjektskisser har vi laget en tilpasset spørsmålsliste, se punkt B nedenfor.

A. Inspirasjon til diskusjon av avhandlingstekster:

  1. Hvilke sider av målsettingen med det aktuelle avhandlingsprosjektet og den konkrete teksten er det som skiller innholdet fra alminnelige juridiske utredninger, slik at teksten kan kalles rettsvitenskap?
  2. Hvilke aktuelle problemstillinger i prosjektet og den metoden som er valgt indikerer at det kan bli et selvstendig bidrag til rettsvitenskapen?
  3. Hva er de sentrale juridiske problemstillingene i prosjektet, og hvilken funksjon har denne teksten i forhold til de overordnede problemstillingene? Hvilken skjønnsmessig margin finnes det i analysen av problemstillingene, og i hvilken grad gir dette rom for et selvstendig bidrag til rettsvitenskapen?
  4. Er analysen godt dokumentert og underbygget rettskildemessig, og i hvilken grad fremheves og tydeliggjøres stipendiatens eget bidrag/egne vurderinger til diskusjonen fra de foreliggende kildene (spesielt juridisk litteratur)?
  5. Er stipendiaten tilstrekkelig pedagogisk i relasjon til å få frem de grunnleggende poengene knyttet til det som er behandlet i punktene 2-4?
  6. Har stipendiaten introdusert nye, grunnleggende juridiske begreper i teksten? Er disse godt nok definert og atskilt fra eksisterende/tradisjonelle begreper, og hvilken funksjon har de i stipendiatens egen teoribygning i avhandlingsprosjektet?
  7. Er forfatterens ”stemme” og vurdering av kildene den som styrer analysen i teksten, eller er det en mer deskriptiv gjengivelse av innholdet i kildene?
  8. Er analysen konsistent og logisk oppbygget, og fører den til en overbevisende argumentasjon i forhold til de konklusjoner som presenteres?

Samlet sett kan kanskje disse spørsmålene samles i et overordnet spørsmål som uttrykker de vitenskapelige idealene: Tilfredsstiller teksten kravene til selvstendighet, grundighet, fullstendighet og etterprøvbarhet?

For å sikre mest mulig kommunikasjon og dialog underveis i diskusjonen av det enkelte prosjekt, kan det være hensiktsmessig at stipendiaten får anledning til fortløpende å komme med innspill knyttet til kommentarene. Det kan også være aktuelt for kommentatoren å stille oppklarende spørsmål til stipendiaten knyttet til bestemte punkter i prosjektet, før en gir sine kommentarer. På denne måten sikrer en seg at diskusjonen i gruppen bygger på riktige premisser når det gjelder innholdet og progresjonen i prosjektet, premisser som ikke nødvendigvis fremgår av den vedlagte teksten og disposisjonen. Men det er selvsagt opp til den enkelte gruppe å avgjøre hvordan gruppediskusjonene skal gjennomføres.

B. Inspirasjon til diskusjon av prosjektskisser:

  1. Hvilke sider av målsettingen med det aktuelle avhandlingsprosjektet og den konkrete teksten er det som skiller innholdet fra alminnelige juridiske utredninger, slik at teksten kan kalles rettsvitenskap?
  2. Hvilke aktuelle problemstillinger i prosjektet og den metoden som er valgt indikerer at det kan bli et selvstendig bidrag til rettsvitenskapen?
  3. Hva er de sentrale juridiske problemstillingene i prosjektet? Hvilken skjønnsmessig margin finnes det i analysen av problemstillingene, og i hvilken grad gir dette rom for et selvstendig bidrag til rettsvitenskapen? (forfatteren skal kommentere selv)
  4. Hvilke kilder skal brukes? Byr prosjektet på særskilte rettskildemessige eller metodiske utfordringer? Kan resultatene av prosjektet bidra til ny, generell kunnskap om den juridiske metoden eller den rettskildemessige argumentasjonsverdien av grunnleggende kilder på området?
  5. Hvilke empiriske undersøkelser kan eventuelt være aktuelt å gjennomføre?
  6. Kan du som kommentator gi råd til stipendiaten om hvilke arbeidsoperasjoner som bør gjøres og hva som bør gjøres først? Hvilke særskilte praktiske og rettslige utfordringer vil det ligge i å inkludere en internasjonal dimensjon i analysene av prosjektet? Kan det være aktuelt å tilegne seg større språkkunnskaper for å kunne arbeide bedre med prosjektet. Er det andre typer kompetanseøkning som kan være aktuelt for å stå bedrer rustet (f.eks. innen økonomi, psykologi eller andre vitenskaper)
  7. Hvilken motivasjon ligger bak prosjektet? Er prosjektet drevet av et ønske om å fremme særskilte verdier? Kan det i så fall melde seg problemer knyttet til objektivitet og/eller etiske problemer?
  8. Hva særpreger det rettsområdet eller de rettslige spørsmål som skal undersøkes i lys av den alminnelige rettskildelæren i det juridiske faget? Hvilken betydning har den litteraturen som allerede finnes på området for de problemer som velges for avhandlingstemaet? På hvilken måte må de sentrale problemstillingene formuleres for at avhandlingen skal representere ny kunnskap på området i lys av den kunnskap som allerede finnes?

Teksten foran (avsnittene før bokstav B) om hvordan gruppesamlingen kan gjennomføres gjelder tilsvarende så langt den passer.

In English:

A. Inspiration for the discussion of texts from theses:

  1. What is it about the objective of the thesis project and the concrete text that distinguishes it from general legal evaluations, so that the text qualifies as legal science (jurisprudence)?
  2. What research questions in the project and the chosen method indicate that it will make an independent contribution to legal science (jurisprudence)?
  3. What are the key legal research questions addressed by the project, and what function does this text have in relation to the main research questions? What discretionary margin is there in the analysis of the research questions, and is it sufficient to enable an independent contribution to be made to legal science (jurisprudence)?
  4. Is the analysis well-documented and backed up by sources of law, and to what extent are the research fellow’s own assessments/contribution to the discussion of the available sources (especially legal literature) emphasized and highlighted?
  5. Does the research fellow take a sufficiently educational approach in terms of highlighting the main points addressed in questions 2–4 above?
  6. Has the research fellow introduced new, basic legal concepts in the text? Are they well enough defined and distinct from existing/traditional concepts, and what function do they have in relation to the research fellow’s theory building in the thesis project?
  7. Is it the author’s ‘voice’ and assessment of the sources that govern the analysis in the text, or is it a more descriptive reproduction of the content of the sources?
  8. Is the analysis consistent and logically structured, and is the resultant argumentation convincing in relation the conclusions presented?

These questions could perhaps be summed up in a main question that expresses the scholarly ideals: Does the text meet the requirements with respect to independence, thoroughness, completeness and verifiability?

In order to ensure as much communication and dialogue as possible during the discussion of the individual projects, it might be expedient to give the research fellow an opportunity to respond to the comments as they are made.  It may also be expedient for the commenter to ask the research fellow clarifying questions about specific aspects of the project before making his or her comments. This will ensure that the discussion in the group is based on the correct premises as regards the content and progress of the project, premises that are not necessarily apparent from the enclosed text and outline. However, it is up to each group, of course, to decide how to conduct the group discussions.

B. Inspiration for the discussion of project outlines:

  1. What is it about the objective of the thesis project and the concrete text that distinguishes it from general legal assessment and opinions, so that the text qualifies as jurisprudence?
  2. What research questions in the project and the chosen method indicate that it will make an independent contribution to jurisprudence?
  3. What are the key legal research questions in the project? What discretionary margin is there in the analysis of the research questions, and is it sufficient to enable an independent contribution to be made to legal science (jurisprudence)? (the author will comment him/herself)
  4. What sources are to be used? Does the project involve any particular challenges with respect to sources of law or methodology? Can the results of the project contribute to new, general knowledge about methodology or sources-of-law theory based on key sources in the area?
  5. What empirical investigations might be relevant to carry out?
  6. Can you as commenter give the research fellow advice about which work operations should be done and which should be done first? What particular practical and legal challenges will it involve including an international dimension in the analyses in the project? Might it be relevant to acquire greater language skills to be able to work better on the project? Are there other types of competence-raising measures that might be relevant in order to better equip the research fellow (e.g. in economics, psychology or other scholarly fields)?
  7. What is the motivation behind the project? Is the project driven by a desire to promote particular values? In such case, can problems arise with respect to objectivity and/or ethical problems?
  8. What distinctive characteristics do the area of law or the legal research questions have seen in relation to general sources-of-law theory in the discipline of law? What significance does already existing literature in the area have for the problems chosen for the thesis topic?  How must the key research questions be worded for the thesis to represent new knowledge in the area seen in light of already existing knowledge?

The text above (the paragraphs before B) about how the group session can be conducted applies correspondingly insofar as it is relevant.