Hjem
Det juridiske fakultet
HAVRETT | STILLEHAVET

Bidrar med juridisk kunnskap om stillehavsstatene

I Stillehavet finnes mange av klodens yngste stater. Postdoktor Joanna Siekiera har gitt ut bok som bidrar til etterlengtet juridisk kompetanse om nye regionsdannelser i det enorme havområdet.

PALAU | HAVRETT
Palau er det yngste landet i Stillehavet, etablert i 1994. Det er frivillig tilknyttet USA, og politikken er knyttet til Washington.
Foto/ill.:
Wicimedia Commons.

Hovedinnhold

Etter avkolonialiseringen av Stillehavet fra 1960-tallet og frem til i dag, har det vokst frem en rekke små øystater, assosierte stater og uavhengige områder i regionen. Disse er i ferd med å danne nye regionale og internasjonale forbindelser, som krever nye diplomatiske og økonomiske avtaler. Ikke minst krever disse prosessene kompleks juridisk kunnskap.

– Mange har spådd at det 21. århundre kommer til å bli Stillehavets århundre. Så langt er det mye som tyder på at de har rett. Samtidig mangler det mye kunnskap om lokal rettskultur og regelverk som angår de nye regionsdannelsene, sier postdoktor Joanna Siekiera ved Det juridiske fakultet, UiB og tilknyttet Bergen Pacific Studies Research Group.

Siekiera har nylig gitt ut boken Polityka regionalna na Pacyfiku Południowym (Regional Policy in the South Pacific).

Mineraler og klimatrussel

Stillehavet utgjør et stort geografisk område med enorme havressurser, som mineralforekomster, hvor regler om eierskap og utnyttelse må avklares. I tillegg truer klimaendringer og økt havnivå, som sannsynligvis fører til at mange må flytte til naboøyer og nabostater i fremtiden.

Stillehavsstatene har kommet i posisjon til å etablere egne regler både når det gjelder interne og eksterne retningslinjer. De har opprettet nye allianser, samt måtte bestemme seg for hvilket avhengighetsforhold de skal ha til gamle kolonimakter som USA, Storbritannia og Frankrike.

– Øystatene i Stillehavet trenger juridiske rammeverk for både nye markeder og konsekvensene som følger av økt havnivå. Dette krever kunnskap om lokal rettskultur, påpeker Siekiera. 

Lokale regler og muntlige avtaler

Det juridiske rammeverket for Stillehavet er komplisert blant annet fordi hver stat, område og territorier har sine egne politiske utfordringer, behov, og rettskultur. Det betyr at hver av dem har særegne motiver som driver samhandlingsprosesser.

– Nøkkelen til å etablere gode juridiske rammeverk i Stillehavet er å forstå de lokale ulikhetene, som kan oppleves fremmede fra et europeisk ståsted. For eksempel er det ifølge tradisjonen vanlig å lage muntlige avtaler og ikke skrevne kontrakter, som vi er vant med i Vesten, sier Joanna Siekiera.

Les mer om grader av politisk avhengighet og suverenitet her.