– Slik kan Putin og det russiske lederskapet straffes for angrepskrig
Det å tiltale og straffeforfølge statsledere for angrepskrig er en folkerettslig nøtt, som ikke har vært knekket siden rettsoppgjøret etter annen verdenskrig. Jussprofessor Terje Einarsen mener at han funnet svaret.
Hovedinnhold
For tiden pågår det en diskusjon blant folkerettsjurister internasjonalt om hvordan man kan straffeforfølge det russiske lederskapet, inkludert Putin. Diskusjonen gjelder særlig aggresjonsforbrytelsen, altså at en stat angriper en annen stat militært.
– Det finnes ikke særlig uenighet om at det som har skjedd i Ukraina er en aggresjonsforbrytelse i folkerettslig forstand. Både de objektive og subjektive straffbarhetsvilkår er oppfylt i relasjon til personer i det russiske lederskapet, sier professor Terje Einarsen, ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen.
Vanskelig å tiltale statsledere
Ifølge folkeretten er angrepskrig straffbart. Enkeltpersoner knyttet til et politisk lederskap i en stat kan bli personlig straffansvarlig for denne forbrytelsen, uansett hvilket land statslederne kommer fra. Den juridiske utfordringen er at regler i Romavedtektene for Den internasjonale straffedomstolen (ICC) har store begrensinger nettopp når det gjelder tiltale og dom for aggresjonsforbrytelse.
– Disse reglene gjør det nesten umulig å tiltale og straffeforfølge statsledere formelt for angrepskrig ved ICC, sier Einarsen.
Einarsen mener at han likevel har funnet en mulighet. Sammen med en kollega fra Canada, har han har nylig publisert en artikkel, et såkalt Policy Brief, som begrunner hvordan det er mulig å straffeforfølge det russiske lederskapet ved ICC i praksis for angrepskrig. Forslaget er basert på en folkerettslig analyse Einarsen utførte fra 2015 til 2017, publisert på Cambridge University Press i 2018.
Aggresjonsforbrytelsen kan bygges inn i tiltale og dom
I dag er det allerede åpnet for etterforskning hvor ICC i prinsippet kan straffeforfølge russiske statsledere for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og eventuelt folkemord. Spørsmålet er dermed hvordan aggresjonsforbrytelsen juridisk sett påvirker hele det kriminelle foretaket som har blitt iverksatt og ledes på høyeste nivå i Russland.
– Det er viktig at sjefsanklageren i ICC tar aggresjonsforbrytelsen i betrakting i den etterforskning som nå pågår og ved alle videre påtaleskritt. Det er fordi aggresjonen øker alvorlighetsgraden av konkrete krigsforbrytelser, som det russiske lederskapet eventuelt blir tiltalt for. Bevisvurderingen kan også bli enklere og raskere lede til arrestordre, sier Einarsen.
Dersom aggresjonsforbrytelsen blir skrevet inn i tiltalen som del av den kriminelle konteksten for eksempel for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, blir det også lettere å knytte de konkrete handlinger på bakken til lederskapet som ofte sitter fjernt fra de ordrene som blir gitt i felt.
– Aggresjonsforbrytelsen vil til slutt bli en tung straffeskjerpende faktor ved straffutmålingen hvis saken kommer så langt, sier Einarsen.
Forslaget blir hørt
Påtalemyndigheten ved ICC i Haag er blitt informert om den foreslåtte påtalestrategien i Einarsens Policy Brief og blant annet har Helsingforskomiteen sendt et brev til utenriksminister Anniken Huitfeldt, basert på policy briefet til Einarsen.
– Nå er det opp til sjefsanklageren Karim A.A. Kahn og påtaleseksjonen der å vurdere om man skal følge denne strategien i det videre arbeidet, sier Terje Einarsen.