Retten til kjønnsidentitet og innføring av en tredje juridisk kjønnskategori

I dag er det kun personer som identifiserer seg som mann eller kvinne som kan få anerkjent sin kjønnsidentitet i Norge. Regjeringen vil nå utrede muligheten for å innføre en tredje juridisk kjønnskategori. Vi har intervjuet stipendiat Andrea Vige Grønningsæter ved Det juridiske fakultet, som forsker på feltet.

Hva er en transperson?

Transperson er et paraplybegrep som brukes om personer som ikke identifiserer seg med kjønnet de fikk tildelt ved fødsel. Eksempelvis kan en person ha blitt registrert som en kvinne ved fødsel, men identifisere seg som en mann. Andre transpersoner identifiserer seg utenfor den såkalte to-kjønnsmodellen. Det vil si at de hverken opplever seg selv som mann eller kvinne. Slike personer blir ofte omtalt som ikke-binære personer.

Hvordan bestemmes det om man er mann eller kvinne juridisk sett i dagens samfunn?

Alle som er folkeregistrert i Norge har et juridisk kjønn. Vanligvis blir en persons juridiske kjønn registrert ved fødsel av helsepersonell. Personers kjønnsstatus registreres i folkeregisteret og fremgår per dags dato av det niende sifferet i fødselsnummeret – partall for kvinner og oddetall for menn.

Før 2016 stilte norske myndigheter et krav om at transpersoner måtte gjennomgå irreversibel sterilisering for å kunne få anerkjent sin kjønnsidentitet. I hvilken grad var dette et brudd med menneskerettighetene?

Fast forvaltningspraksis før 2016 innebar at man stilte et krav om at personen måtte ha kirurgisk fjernet testikler eller ovarier for å kunne endre juridisk kjønn, noe som i praksis innebar et ulovfestet krav om irreversibel sterilisering. Historiske kilder tyder på at kravet hadde sammenheng med at man ikke ønsket at transpersoner som fikk endret juridisk kjønn skulle kunne reprodusere seg. Eksempelvis ville man unngå muligheten for at en juridisk mann kunne bli gravid. Over tid har det funnet sted en anerkjennelse av at dette utgjør en menneskerettighetsstridig praksis, og i 2019 fastslo den europeiske menneskerettighetsdomstolen at et krav om irreversibel sterilisering utgjør et brudd på menneskerettighetene. Dommen gjaldt Frankrike, som hadde en lignende praksis som Norge fram til 2016. Dersom Norge ikke hadde endret praksisen sin på dette området ville vi derfor ha blitt dømt for menneskerettighetsbrudd.    

Hvordan kan man endre sitt juridiske kjønn i dag?

Etter lov om endring av juridisk kjønn som ble innført i 2016 har personer som opplever å tilhøre det andre kjønnet enn det vedkommende er registrert med i folkeregisteret, rett til å få endret sitt juridiske kjønn. Dette kan man gjøre ved å sende inn en søknadsblankett til skattemyndighetene og bekrefte søknaden ved å returnere en svarslipp man får i posten. Ved å endre juridisk kjønn får man tildelt et nytt personnummer. Etter at den nye loven trådte i kraft i 2016 stilles det ikke lengre noe vilkår om medisinsk behandling eller diagnoser for å kunne endre kjønnsstatus. Det er altså personens egen opplevelse av sitt kjønn som er det avgjørende og man kan endre kjønnsstatus basert på selverklæring.

Kan man bytte frem og tilbake som man ønsker flere ganger?

Det er ingen begrensninger på hvor mange ganger man kan endre juridisk kjønn. Samtidig vil endring av kjønnsstatus innebære en rekke praktiske utfordringer, eksempelvis knyttet til identitetspapirer og lignende.

I dag er det kun personer som identifiserer seg som mann eller kvinne som kan få anerkjent sin kjønnsidentitet i Norge. Hva er årsaken til det?

I Norge finnes det per dags dato kun to juridiske kjønnsalternativer – kvinne og mann. Dette har sammenheng med at kjønn historisk sett har blitt forstått som naturgitte og biologiske kategorier. Likevel har man i Norge helt siden 1970-tallet anerkjent at enkelte personer identifiserer seg som det andre kjønnet enn det de ble tildelt ved fødsel, og det har siden den gang eksistert prosedyrer for å kunne endre juridisk kjønn mellom kategoriene mann og kvinne. Imidlertid har det over tid funnet sted en økende anerkjennelse av at kjønn ikke kun kan forstås som et biologisk fenomen, og at personers opplevelse av sitt kjønn kan være mer flytende enn kun mann og kvinne.

Regjerningen vil utrede muligheten for et tredje kjønn. Hvilke juridiske utfordringer vil det gi?

Kjønn – og begrepene kvinne og mann – brukes per dags dato i en rekke lover og forskrifter. For eksempel har personers kjønnsstatus betydning for rettigheter knyttet til foreldreskap, regler om kjønnskvotering og enkelte ytelser etter folketrygden. Dersom vi skal innføre en tredje juridisk kjønnskategori må lovgiver derfor ta stilling til hvordan kjønnsbegrepet i andre lover og reguleringer skal påvirkes av innføringen av et slikt alternativ. Her vil det finnes ulike måter å løse de juridiske utfordringene, og man kan også hente inspirasjon fra andre land. Eksempelvis har land som Danmark, Nederland, Østerrike, Malta og Tyskland alle innført ulike ordninger for tredje juridiske kjønnskategorier.

Hva er problematisk med å kun anerkjenne to kjønnskategorier?

Selv om de fleste i samfunnet i dag identifiserer seg enten som mann eller kvinne, finnes det også personer som identifiserer seg utenfor disse kategoriene. Forskning indikerer også at denne gruppen er i vekst. Per dags dato er ikke-binære personer likevel tvunget til å velge mellom å være registrert som mann eller kvinne. For mange oppleves dette som at samfunnet ikke anerkjenner deres kjønnsidentitet. Personer med en kjønnsidentitet eller et kjønnsuttrykk som utfordrer tradisjonelle oppfatninger om kjønn møter videre ofte utfordringer i hverdagen sin, for eksempel når de skal identifisere seg. De er også oftere utsatt for hets, vold og diskriminering enn andre grupper. Dagens diskrimineringslov gir allerede et vern til personer som identifiserer seg utenfor to-kjønnsmodellen. Så langt har det imidlertid ikke blitt tatt stilling til om mangelen på et tredje juridisk kjønnsalternativ er i strid med dette diskrimineringsvernet. Innføringen av en tredje juridisk kjønnskategori vil derfor avklare dette spørsmålet og gi en juridisk anerkjennelse av ikke-binære personers kjønnsidentitet.