Hjem
Klinisk institutt 1
Nyhet

Verdifulle erfaringer fra Forsker Grand Prix

Da den regionale finalen i Forsker Grand Prix gikk av stabelen i Mimes Brønn på Høgskolen i Bergen onsdag 28. september, var to av de ti forskerfinalistene fra K1.

På scenen uner Forsker Grand Prix
Alle de ti finalistene på scenen under Forsker Grand Prix. Foto: Hilde S. Trosvik

Foran et engasjert dommerpanel og publikum fikk våre to dyktige deltakere Aliona Nacu og Philipp Strauss fire minutter på seg til å presentere sin forskning. Strauss gikk videre til finalerunden, hvor de fire beste fikk seks minutter til å fenge både publikum og dommere, men gikk dessverre ikke videre til den nasjonale finalen, som ble avholdt i Grieghallen 1. oktober.

På Høyden har lagt ut video av alle som deltok på Forsker Grand Prix. Du kan se presentasjonene her.

- Tid er hjerne!

De to forskertalentene er svært fornøyde med sin deltakelse og erfaringene de har fått med seg fra årets konkurranse.

Den første av dem, Aliona Nacu, er spesialist i nevrologi og kommer fra Moldova. Hun kom til Norge i mai 2012 gjennom et seks måneders fellowship-program støttet av The European Federation of Neurological Societies (EFNS) på Nevrologisk Avdeling ved HUS. I løpet av denne tiden har hun lært mye om hjerneslag og engasjert seg i forskning på nettopp dette. Hun begynte som ph.d.-kandidat ved Klinisk Institutt 1 i 2013, og vil fullføre doktorgraden i 2017. Planen videre er å fortsette i klinikken for så å bli postdoktor.

I sin forskning ser hun nærmere på akuttbehandling av hjerneslag som følge av blodpropp. Denne type hjerneslag oppstår når en arterie til hjernen er blokkert. Dersom arterien forblir blokkert i mer enn noen få minutter begynner hjernecellene å dø. Dette er grunnen til at umiddelbar medisinsk behandling er kritisk.

- Tid er hjerne! De første 4,5 timene etter et hjerneslag er avgjørende. Vi har en medisin kalt trombolyse som bidrar til å løse opp blodproppen. Trombolysen fungerer som en form for "plumbo" for systemet. Det er en god medisin, men den er ikke like effektiv for alle pasienter. Behandlingen virker bare for halvparten av pasientene, og etterlater mange med betydelige hjerneskader. Haukeland Universitetssykehus er det eneste sykehuset i verden som nå har en ny behandlingsform for akutte slagpasienter, kalt sonotrombolyse.

Den nye behandlingen kombinerer intravenøs trombolyse med ultralyd og mikrobobler. Nacu forsøker å forklare det enkelt på denne måten:

- Vi visualiserer blodpropp av ultralydavbildning, deretter knuser vi blodproppen med ultralydbølger og mikrobobler. Jo raskere vi handler, jo mer av hjernen sparer vi.

- Sonotrombolyse er en meget lovende tilnærming i behandlingen av akutt hjerneslag. Dette fascinerer og motiverer meg! Det er en fantastisk tid å være slagforsker!

Unik teknikk for genanalyse

Under konkurransen presenterte den andre K1-finalisten, medisin- og forskerlinjestudenten Philipp Strauss, sin forskning på gener og behandling av nyrekreft. Ved hjelp av formalinstøpte vevsprøver og Next Generation Sequencing studerer forskergruppen han jobber med genetikken bak nyrekreft av typen ccRCC (clear cell Renal Cell Carcinoma) og Fabrys sjukdom. Teknikken de har kommet frem til er unik, og utvikling av genetiske analyser kan i fremtiden gjøre det lettere å skreddersy behandlingen for hver enkelt person.

På spørsmålet om hvordan han ble engasjert i forskning, og nærmere bestemt nyreforskning, er svaret:

- Jeg var egentlig sent ute med å melde meg på forskerlinjen. Vanligvis bestemmer man seg allerede første året og begynner å se seg om etter en forskningsgruppe. Jeg gikk riktignok til diverse informasjonsmøter og slikt, men ønsket heller å dra på utveksling i B-kull enn å forske. Det var først etter at jeg kom tilbake og hørte fra andre studenter at det var mulig å gjøre begge deler at jeg ble seriøst engasjert. Grunnen til at jeg hadde lyst å forske i det hele tatt var nok nysgjerrighet mer enn noe annet. Jeg ville vite hva hele tingen med forskning egentlig gikk ut på, og siden jeg var og er student så hadde jeg muligheten til å gjøre akkurat det. At jeg valgte nyreforskning var like mye tilfeldighet og valg. Genetikk har jeg vært interessert i lenge, og når jeg så fikk hurtige og positive svar fra Hans-Peter Marti så var det opplagt at Nyregruppen passet for meg. Og jeg har ikke angret siden.

Philipp Strauss ser definitivt for seg en karriere innen medisinsk forskning, men først skal han fullføre medisinstudiene. Planen deretter er å begynne på en PhD før turnus.

Nyttig lærdom

Deltakerne i Forsker Grand Prix er plukket ut flere måneder i forveien og har fått profesjonell hjelp både med presentasjon, sceneopptreden og stemmebruk. De har også fått inspirerende veiledning fra gode forskningsformidlere.

De to forskertalentene fra K1 har utelukkende positive ting å si om sin deltakelse i konkurransen, og de oppfordrer andre til å delta.

- Jeg kan absolutt anbefale alle ph.d.-studenter å melde seg på Forsker Grand Prix eller lignende konkurranser. Det er en unik opplevelse, ulikt fra alle vitenskapelige konferanser. Du lærer blant annet å presentere arbeidet ditt for ikke-akademikere, hvordan du skal bevege deg og opptre mer avslappet på scenen, hvordan du skal holde på oppmerksomhet fra publikum, hvordan tro på deg selv, øve på stemmebruk osv., forteller Nacu.

Strauss anser opplæringen i formidlingsteknikk som svært nyttig.

- Det er ting som jeg kommer til å ha bruk for, ikke bare når jeg holder en presentasjon, men også i helt dagligdagse situasjoner. Det er for eksempel veldig ofte at to spesialister med litt ulik bakgrunn må samarbeide. Da er det en stor fordel hvis man kan uttrykke seg klart, for det er så utrolig mye vanskeligere enn man skulle tro!

- Forskningsformidling er viktig

De fremhever også viktigheten av å lære seg å formidle forskningen sin, ikke bare for forskere, men også til helt vanlige mennesker.

- Hvis man ikke formidler forskningen sin så har det jo ingen effekt. Alle forskere jeg jobber med er egentlig ivrige formidlere, enten det er ved å dra på forskingskonferanse, publisere artikler eller diskutere ting med kollegaer. Men dette er jo mellom mennesker som alle jobber i relaterte fagfelt og formidlingen er derfor rettet mot andre høyt spesialiserte fagpersoner. I slike forum er det eksepsjonelt høye krav til presisjon og dokumentasjon. Derfor brukes det et høyt differensiert fagspråk som fanger opp selv de minste forskjellene mellom f.eks. to teknikker. Men bieffekten er at det blir uforståelig for en utenforstående, om det nå er en politiker, mannen fra gata eller en annen forsker som jobber innen et annet felt, sier Strauss.

Nacu er også opptatt av nytteverdien av forskningsformidling:

- Forskning er ikke bare for forskere eller noen groper av forskere, men for alle mennesker. Vi må snakke og informere om våre forskningsresultater både på spesialiserte konferanser og til «vanlige» folk. Dersom man snakker om sine forskningsprosjekter kan resultatet inspirere andre grupper av eksperter til å delta i studien, og også potensielle pasienter som kan ha nytte av studier.