Hjem

Kommunikasjonsavdelingen

Ekstrem opplysning

Verdens nordligste varmekilde ble funnet utenfor Bjørnøya i fjor. I år vendte forskerne tilbake og fant et yrende liv i det ekstreme miljøet.

MEDIEINTERESSE: Et team fra Discovery Channel fulgte forskere til Lokeslottet...
MEDIEINTERESSE: Et team fra Discovery Channel fulgte forskere til Lokeslottet utenfor Bjørnøya.
Foto:
Elinor Bartle

Tekst: Eivind Senneset

Forskningsskipet «G.O. Sars» seiler i farvann som har vært norsk mindre enn et
halvår. Ombord er geologer, oseanografer og kjemikere, miniubåtpiloter, mikro- og
makrobiologer, et assortert utvalg teknikere og studenter og et TV-team fra Discovery. De er på vei tilbake til Lokeslottet, en undersjøisk varmekilde som ble oppdaget så sent som i fjor sommer. Beliggende på 2 400 meters dyp, 300
kilometer vest for Bjørnøya, er Lokeslottet det nordligste såkalte hydrotermale feltet
vi kjenner til. En rekke skorsteiner pumper svart, giftig, 300 grader varmt vann ut i det iskalde bunnvannet. Dette er blant jordens mest ekstreme miljøer. Og det yrer av liv.
– Miljøet minner om slik det var da liv først oppsto på planeten vår. Felt som dette er blant de heteste ledetrådene i arbeidet med å forstå livets opprinnelse, sier
geologiprofessor og toktleder Rolf Birger Pedersen.
Vi skal ikke mer enn ti år tilbake før den rådende oppfatning var at man ikke ville

finne hydrotermale felt i disse havområdene. Nå viser det seg at feltene i nettopp disse områdene er blant verdens største. De er også overraskende rike på hydrogen, metan og ammonium, som er viktige byggesteiner for liv.
– Kombinasjonen gjør dette feltet til et eksepsjonelt godt laboratorium for forskning
på livets dypeste gåter, sier Pedersen.

Rosehagen

De visste at de var på sporet. Forskerne fra Senter for geobiologi ved UiB jakter på ny kunnskap i grenselandet mellom stein og liv, mellom geologi og biologi. De hadde allerede i 2007 tatt noen oppsiktsvekkende prøver. Den kjemiske sammensetningen tydet på at de var i nærheten av et hittil uoppdaget hydrotermalt felt i Norskehavet. I fjor brukte forskerne to uker på å saumfare havbunnen uten resultat. De var i ferd med å gi opp, da undervannsroboten Bathysaurus sendte opp bilder av en 11 meter høy skorstein. Med kun fire dager igjen før «G. O. Sars» og forskerne måtte returnere til Bergen, kunne man endelig feire funnet av Lokeslottet.
– Havbunnen langs den nordatlantiske rygg er i stor grad ukjent territorium, men ingen hadde forventet å finne et hydrotermalt felt av denne størrelsen, sier
Rolf-Birger Pedersen, som leder Senter for geobiologi.
Frem til syttitallet så man på dyphavet som en ørken. Det var kaldt og ikke minst
mørkt. Fraværet av lys gjorde fotosyntese umulig, hvilket begrenser livsmulighetene. Så oppdaget man de første hydrotermale feltene på Galapagosryggen i Stillehavet. Ikke bare var det et rikt liv i det ekstreme miljøet, det var en annen type liv. Bakterier og mikroorgansimer livnærte seg av uorganiske gasser og metaller. Funnet bekreftet en nesten 100 år gammel teori: kjemosyntese var mulig. Sensasjonen var et faktum. Varmekildene fikk tilnavnet Rose Garden.
I årene som har gått siden det første hydrotermale feltet ble funnet i 1977, har
forskerne oppdaget flere slike varmekilder. Hver og en har bydd på nye overraskelser. Felt i Atlanterhavet, sør for Azorene, viste seg å være rike på organismer helt forskjellige fra dem i Stillehavet. Et annet felt, i Indiahavet, bød på livsformer noe midt i mellom det som finnes i Stillehavet og i Atlanterhavet. Hvordan ville livet i de nordatlantiske feltene se ut? Dette spørsmålet sto sentralt da forskerne denne sommeren vendte tilbake til Lokeslottet.

Vanntemp: 317 grader

Etter først å ha bunkret 240 000 liter drivstoff, satte «G.O. Sars» ut fra havnen i

Tromsø første august, fullastet med forskere og tettpakket med teknisk utstyr. Ferden ble fulgt av et TV-team fra Discovery som filmet forskningsskipet til en episode av serien Mighty Ships. Første post på det elleve dager lange toktet var prøvetaking ved en slamvulkan sørvest for Bjørnøya. Så gjaldt det å finne igjen Lokeslottet. De eksakte koordinatene var slettet ved en programvareoppdatering, havbunnen ble nok en gang sømfart med undervannsrobot. Den fjernstyrte farkosten fant spor av sammenraste skorsteiner. Fragmentene i gult, oransje og
rustrødt viste veien. På toppen av en skråning, 2 400 meter under overflaten, sto slottet og pumpet ut svart vann fra havbunnen, nøyaktig slik det hadde gjort året før. På dette dypet er vannet iskaldt. Forskerne målte bunnvannet til minus 0,7
grader celsius. Men opp fra skorsteinene, fra de såkalte «black smokers,» strømmer
vann på 317 grader. Det høye trykket gjør at det kan nå slike temperaturer uten å
koke. Vannet inneholder store mengder metan og hydrogensulfid, kobber, sink og
jern. Sammensetningen er giftig for det aller meste av liv på Jorden. Likevel florerer dette miljøet med mikroorganismer og bakterier, med rørormer, amfipoder, snegler og til og med fisk. Mange analyser gjenstår, men de foreløpige resultatene bekrefter den besynderlige trenden fra Stillehavet, Atlanterhavet og Indiahavet:

– Nok en gang står vi overfor livsformer som er vidt forskjellige fra dem vi kjenner
til fra andre hydrotermale felt, sier Rolf Birger Pedersen.

På dypt vann

De ekstreme miljøene på havbunnen er interessante for flere enn forskerne.
Kommersielle krefter kjenner sin besøkelsestid. Gruveselskaper vurderer mulighetene for å kunne profittere på metallforekomstene. Selskaper som driver bioprospektering for medisinske eller industrielle formål er interessert i genene til det livet som kan leve i det giftige miljøet. For kommersielle aktører er det en vesentlig nyhet at både Lokeslottet og andre ukjente felt i dyphavet har fått
norsk «eierskap». På bakgrunn av geofaglig kunnskap fra blant annet UiB, ble Norges økonomiske sone i vår betydelig utvidet slik at den nå inkluderer det nordatlantiske ryggsystemet fra Jan Mayen til Fram-stredet ved Svalbard.
I mens fortsetter forskerne jakten på ny, fundamental kunnskap om den dype
biosfæren, om livets opprinnelse på jorden og sågar om muligheten for liv på andre planeter. Kanskje kan det første livet ha oppstått og utviklet seg i et hydrotermalt felt som ligner på Lokeslottet. Hypotesen støttes av ny kunnskap som viser at viktige byggesteiner for liv kan dannes ved reaksjoner mellom vann og stein.
– Vi kan kanskje føle at vi er langt unna et svar på gåten om livets opprinnelse, men bare de ti siste årene har frembrakt fantastisk mye ny kunnskap, sier Rolf Birger Pedersen.

Artikkelen er tidligere publisert i Hubro 3/2009

Dokumenter