Hjem

Kommunikasjonsavdelingen

Religion i retur

I dag er New Age-lignende bevegelser på full fart tilbake blant den indiske middelklassen.

RITUALER: Religionen i India er svært offentlig, og mange seremonier er...
RITUALER: Religionen i India er svært offentlig, og mange seremonier er gjennomsyret av stor vitalitet og mye prakt. Her fra kvinneritualer i byen Varanasi, India.
Foto:
Knut A. Jacobsen

TEKST: Inger Lisbeth Ødesneltvedt

I 1920 reiste Swami Yogananda fra India til USA for å lære amerikanerne om yoga og meditasjon. I dag er New Age en markant trend innenfor indisk religiøsitet. Gamle meditasjonsteknikker har forflyttet seg via Vesten og tilbake til India. Sosialantropolog Kathinka Frøystad kaller det returglobalisering. I sin forskning har hun sett på hvorfor denne vestlige versjonen av hinduistiske tankemønstre og ritualer er blitt så populær, spesielt blant den urbane og raskt voksende indiske middelklassen.

 

Frisone

På 90-tallet bodde Frøystad hos en tallrik middelklassefamilie i Nord-India. De hadde,som så mange andre, sitt eget tradisjonelle hindu-tempel i huset.

– De tre kvinnene i huset var konservative høykastekvinner som knapt kunne gå i nabolagstempelet uten mannlig eskorte. Senere fortalte den yngste av dem at hun hadde tatt en master i reiki-healing og fått nye bekjentskaper gjennom dette. Hun hadde funnet et nytt fellesskap – en frisone som var tilstrekkelig respektabel til at familien lot henne være alene der, forteller Frøystad. Etter at kastediskriminering ble forbudt og lavkastene fikk adgang til de offentlige templene, søker mange fra høykastene seg til mer lukkede religiøse fellesskap. Mange er fremdeles redde for å bli besudlet dersom de har for tett kontakt med lavkaster. Ifølge Frøystad gjelder dette kanskje spesielt kvinnene.

– Begge kjønn tiltrekkes av New Age, men kanskje av litt ulike grunner. Kvinnene finner her et respektabelt religiøst rom, mens mennene oppsøker disse nye religiøse bevegelsene først og fremst på grunn av press i arbeidslivet, sier hun.

 

Stressmestring

På begynnelsen av 90-tallet åpnet India sin økonomi og det indiske næringslivet ble mer internasjonalt. For å få bukt med kastediskrimineringen, økte Staten i samme periode jobbkvoten for de lavere kastene innenfor statsadministrasjonen og det ble færre jobber igjen til personer fra høyere kaster. De søkte seg dermed over i det private hvor forholdene var tøffere.

– De nye spirituelle bevegelsene som tilbyr selvutviklingsteknikker for å bekjempe stress og øke arbeidskapasiteten, passer godt for folk med altoppslukende jobber i privat sektor. Her kan de møtes for å lytte til guruer, synge sanger og utøve pusteteknikker, meditasjon eller yoga, forteller Frøystad.

 

Fremmedgjøring

Økt fokus på privat næringsliv i India siden 90-tallet har også gjort mange svært ambisiøse.

– Stadig flere sender barna sine på private engelskspråklige skoler slik at de lærer engelsk bedre enn hindi. En rekke gamle guruer kommuniserer derimot en hindi som kan være nokså formell, og mange faller ut i møte med dem. Mange unge søker i stedet etter enklere kommunikasjonsformer. På lang sikt fører dette til en fremmedgjøring overfor egne tradisjoner, samtidig som mange etter hvert søker seg tilbake gjennom New Age-lignende bevegelser. På denne måten er middelklassens religiøse praksis i ferd med å gjennomgå en markant endring, sier Frøystad. Den religiøse organisasjonsformen har endret seg mer enn de religiøse forestillingene. Lukkede arrangementer er blitt mer vanlig, som for eksempel workshops med inngangspenger og påmelding, kurs i meditasjon og større religiøse møter med vakthold. Frøystad hevder at dette virker ekskluderende og bidrar til å sementere de sterke klasseskillene i India.

 

Ikke brudd med hinduismen

India har ingen statsreligion og heller ingen store kirkesamfunn, selv om over 80 prosent av befolkningen er hinduer. Hinduismen er en pluralistisk religion med en rik forestillingsverden, og for inderne er det en realitet at det fins ulike guddommer eller en universell kraft som de søker seg mot.

– Sekulariseringen blant folk, som vi ser i mange andre land, skjer ikke i India. Selv de som regner seg som ateister deltar i de største religiøse ritualene. De feirer for eksempel divali, den store hinduiske

lysfesten som markerer årets slutt og det nye årets begynnelse, sier Frøystad.

Overgangen fra tradisjonell religiøsitet til New Age-aktige bevegelser skjer ikke ved en markert omvendelse slik som i de kristne tradisjonene. De nye bevegelsene blir heller et tilskudd til tradisjonell hinduisme. Nye samfunn og sekter dukker opp på siden av det som allerede finnes.

– Vertinnen min beholdt det lille tempelet i klesskapet, men hadde fått noe i tillegg. Det ble ikke et brudd med tidligere religionsutøvelse, men kanskje en nedtoning, forteller Frøystad.

Dokumenter