Hjem
Kommunikasjonsavdelingen

Lite dannelse i naturfag

På tross av hva man ofte hører, så er unge jenter interessert i naturfag. Bare ikke den de møter i klasserommet.

Hovedinnhold

Det hevder Gudrún Jónsdóttir, som denne uken disputerte ved UiB for doktorgraden ”Dubito ergo sum? Ni jenter møter naturfaglig kunnskap”.

– Jentene forteller at når de møter naturfag i hverdagen, opplever de den som spennende og interessant. Men på skolen er det rekrutteringsmas og snakk om realfagspoeng som dominerer, sier Jónsdóttir.

Hun forteller at jentene møter mange kontroverser knyttet til helse og miljø gjennom media, og de ønsker at skolens naturfag skal hjelpe dem å sortere alle påstandene.

– For eksempel kan man bli møtt av en Dagbladet-forside en dag som sier at den og den hudkremen forårsaker kreft. Neste dag kan det være noe helt annet, sier Jónsdóttir.

Det er særlig på områdene miljø og helse at mange sterke meninger motsier hverandre.

– Elevene trenger kompetanse til å diskutere disse kontroversene, og der kan naturfagene bidra, mener Jónsdóttir.

Spesialiseringsfag

I doktorgradsarbeidet har Jónsdóttir tatt utgangspunkt i intervjuer med ni jenter, og fulgt dem fra 10. klasse til 1. klasse på videregående skole. Forskeren legger vekt på at det dreier seg om skoleflinke middelklassejenter, som gjerne blir trukket frem som skolens idealelever. ”De kunne gjort det bra i naturfagene, men de valgte det bort”, forteller hun.

Naturfaget har blitt et spesialiseringsfag, spesielt innrettet mot dem som vil satse på videre studier innen feltet, hevder Jónsdóttir, som mener det ikke er noe i læreplanen som tilsier at det skal være slik.

– Naturfag bør være et dannelsesfag på lik linje med norskfaget og historiefaget. I disse fagene er dannelsesperspektivet sterkere, forteller hun.

Jónsdóttir, som selv er høyskolelektor i pedagogikk ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, mener en av grunnene til at det har blitt slik, kan være at det er lettere for læreren å vurdere faktakunnskap hos elevene enn det er å måle dannelse.

– Jeg ønsker ikke å fjerne læreplanen, men det står mye tullete der. I kunnskapsløftet heter det at ”elevene skal lage hudkrem”. Det er noe som fenger elevene. Men om det ikke blir satt inn i en sammenheng blir det bare en happening, argumenterer Jónsdóttir.

– Gutter ikke dårligere

Hun kan ikke svare på om resultatene hun fant hos jentene vil være gjenspeilet hos gutter i samme aldersgruppe. I utgangspunktet valgte hun å fokusere på jenter fordi det var opplest og vedtatt at jenter og realfag ikke kom så godt overens. Hun mener også det ikke finnes bakgrunn for å si at gutter er skoletapere mens jenter gjør det bra.

– Det handler om sosiale bakgrunner. Det er en spesiell gruppe med gutter som gjør det dårlig, men det har ikke noe med kjønn å gjøre, mener hun.

Hvordan få elever i tale

Det var til dels en utfordring for forskeren å få jentene i tale, i alle fall å få dem til å snakke om skole. Men ved å delta som observatør i klasserommet kunne Jónsdóttir ta utgangspunkt i spesifikke hendelser og tema, siden hun og informantene hadde deltatt i samme situasjon.

Ellers ble det brukt flere innfallsvinkler, som individuelle- og gruppeintervjuer, samt at jentene skrev logg fra undervisningen. På den måten fikk Jónsdóttir også de stille jentene i tale.

– Vi hadde også kontakt over SMS, for å sikre at jeg hadde oppfattet ting de hadde sagt riktig, forteller Jónsdóttir.

Hun forteller at hun ble overrasket over det som kom frem i intervjuene.

– Jeg trodde de ville snakke mer om at naturfag ikke appellerer til dem. Men slik var det ikke, sier hun.

Artikkelen er hentet fra UiBs internavis På Høyden.