Hjem
Kommunikasjonsavdelingen
Nyhet fra På Høyden

Tester kjendisdietter

Hva har Sandra Bullock, Demi Moore og Jennifer Aniston til felles med studenter ved Institutt for indremedisin?

Studiet i Human ernæring ved Institutt for indremedisin er lagt opp slik at...
Studiet i Human ernæring ved Institutt for indremedisin er lagt opp slik at studentene selv kan teste ut dietter og ernæringsprogram som omtales i media. Slik kan de forholde seg profesjonelt til disse i fremtiden som kosthold- og sunnhetseksperter. I tillegg får de anledning til å skrive en forskningsartikkel basert på sine erfaringer og eksperimenter. Her rister f.v.: Wenche Johnsen, Dagrun Angvik og Cecilie Pettersen Leira flaskene med sukker før inntak.
Foto/ill.:
Kim E. Andreassen

Hovedinnhold

I niende etasje i Laboratoriebygget venter ti unge kvinner på dagens første måltid. Det vil si tre desiliter sukkervann.

– I dag skal vi se om insulinet i kroppen klarer å regulere et høyt sukkerinntak bedre enn før Sone-dietten. Vi måler både insulin og glukose i blodet underveis, sier førsteamanuensis Oddrun Anita Gudbrandsen mens hun deler ut flaskene med svært høyt sukkerinnhold.

I likhet med Sandra Bullock, Demi Moore og Jennifer Aniston har bachelorstudenter i Human ernæring prøvd ut den såkalte Sone-dietten, som en del av undervisningsopplegget.

Gjennom hele februar har studentene veid matvarer, planlagt innkjøp og telt kalorier som til sammen skal bestå av tretti prosent fett, tretti prosent protein og førti prosent sukker.

Dietten er ikke bare en kur som skal få Hollywood-stjerner til å holde figuren. Det påstås at dietten bedrer insulinets evne til å regulere blodsukkeret i kroppen. Men er nå det så sikkert?

Avslørende blodprøver

Før studentene inntar sukkerdrinken denne morgenen, måtte alle en tur på vekten. Flere kilo hadde forsvunnet etter en streng måned med to tusen sunne kalorier om dagen. Om dietten også er helsefremmende vil snart vise seg. Blodprøve er neste post på programmet.

Bomullsdotter og skjema i A5-format ligger strødd utover pultene som er satt sammen til en hestesko. Bioingeniør Elin Strand sitter ved bordet og tapper blodprøver, mens Gudbrandsen stikker den ene studentfingeren etter den andre i fingeren. Apparatet hun bruker kalles et glucometer og ser ut som en liten mobiltelefon.

Fra første bloddråpe kommer det frem et nummer på skjermen. Studentene noterer tallet i skjemaet foran seg. Den samme runden gjentas hvert femtende minutt. En kurve tegner seg opp foran studentene i løpet av de neste to timene.

– Utfyllingsskjemaet går fra 0 til 11. Diabetikere har startverdier på over 7, forteller Gudbrandsen.

Alvorlig feilernæring

For høye glukoseverdier i blodet utgjør ikke bare en risikofaktor for å utvikle diabetes. Høye verdier sliter på de fleste organer, som hjerte, lever og lunger. Øynene er utsatt, en kan rett og slett bli blind. Høyt blodsukker kan også føre til hjerte- og karsykdommer, og dårlig blodsirkulasjon med amputasjon av tær og andre utsatte kroppsdeler som resultat.

– Ernæring og helse henger tett sammen. For høyt inntak av sukker blir stadig vanligere i Vesten, sier Gudbrandsen.

Hun mener at disse studentene ikke kommer til å bli arbeidsledige i fremover.

– Kunnskap om ernæring blir viktigere i tiden som kommer. Disse studentene er godt utrustet til fremtidens fedmeepidemi og diabetesbølge.

Blir bedre rådgivere

– 5.7, 5.3, 4.9, 6. 2….

Tallene kommer på rekke og rad fra Gudbrandsen på hennes fjerde runde rundt bordet. Etter en time har glukosenivået steget mot maks, som forventet. Praten begynner å ta seg opp i takt med blodsukkeret.

– Vi gikk rundt og var sultne hele tiden. Tre måltider med kalorifattig mat om dagen var ikke nok, sier Wencke Johnsen.

– I tillegg var de to lovlige snacksmåltidene til dagen heller ikke så mye å skryte av, et par nøtter og en ostebit, forteller Christine Sande.

Studentene fikk utdelt en veldig nøye plan for hvilke ingredienser de kunne bruke hver dag.

– Det var tidkrevende å planlegge og gjøre  innkjøp av matvarene til dietten, forteller Ida Heir Hovland.

Gudbrandsen studerer tallene og rynker pannen.  Hun sier at det ser ikke ut som at dietten har noen gunstig effekt på insulinet, så langt. Noen har bedre verdier, andre verre. Det er enda for tidlig å konkludere.

– Når studentene får prøve ut diettene selv, blir de i bedre stand til å vurdere kurer og behandlingsprogram til fremtidige pasienter, sier Oddrun Anita Gudbrandsen.

Artikkelen er hentet fra UiBs internavis På Høyden.