Hjem
Kommunikasjonsavdelingen

Sammen om å redde læreren

– Tiden for skippertak er over, sier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell. Nå skal alle fra NHO til Kunnskapsdepartementet dra i samme retning.

Hovedinnhold

Å rekruttere flere lærere, å utdanne dem godt, og å beholde dem som allerede er gode i jobben sin. Det var gjennomgangstemaene da partnerskapet GNIST holdt pressekonferanse på Høyskolen i Oslo i ettermiddag. GNIST er resultatet av et samarbeid mellom blant andre Utdanningsforbundet, KS, LO, NHO og Kunnskapsdepartementet, og tanken er at alle nå skal dra i samme retning.

– Norsk skole har vært for preget av skippertak. Denne satsingen skal vare i minst tre år, og skal bidra til å varig forbedre situasjonen til lærere, sa kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell, og benyttet anledningen til å nevne at ordet ”skippertak” ikke finnes på noe annet stort, europeisk språk.

Pressekonferansen kan du se på Kunnskapsdepartementets hjemmesider.

– En kjempesak for samfunnsutviklingen
Helga Hjetland i Kommunenes Sentralforbund (KS) forsøkte å sette ord på hva som er nytt med denne satsingen på utdanning:

– En av de fine tingene med dette partnerskapet er at vi som står her forplikter oss på en visjon om hvordan skolen skal være om fem år. Det har vi aldri gjort sammen. Alle mener at læreren er det viktigste for å få en god skole. Om vi vil beholde de gode lærerne, må vi gi dem etter- og videreutdanning. Vi må ha nok lærere, og tid nok til å gjøre det vi skal, nemlig å undervise. Med tid, kompetanse og nok lærere, skal vi lage en kjempeskole i Norge, sa hun til applaus fra salen.

Her kan du lese GNIST-avtalen som partene signerte.

LO-sekretær Tor Arne Solbakken stemte i:

– Enhetsskolen er den viktigste biten i velferdsstaten. Rakner den, blir det vanskelig å opprettholde velferdsstaten slik vi kjenner den. Og den viktigste biten i skolen er læreren. Vi trenger at morgendagens arbeidstakere er meget kompetente, og for å få dem gjennom skoleløpet trenger vi lærere som er gode motivatorer og som er motiverte selv. Det er en kjempesak for hele samfunnsutviklingen, mener han.

”Praksissjokk”
En side av lærerutdanningen som ble lagt veldig stor vekt på under dagens pressekonferanse, var praksisdelen. Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland fortalte at praksisdelen vil være mye mer integrert og sentral i den nye lærerutdanningen.

– Dette har vært et problem. Mange av utdanningene har et litt for distansert eller vanskelig forhold til praksis. Det har ikke vært integrert, fortalte hun.

Bård Vegar Solhjell fulgte opp med å vektlegge både styrking av fagkunnskap og styrking av formidlingsbiten med mer praktisk pedagogikk.

– Jeg hadde aldri hørt ordnet ”praksissjokk” før jeg ble kunnskapsminister. Dette er noe vi tydeligvis må forberede studentene på. Vi ser at veldig mange lærere slutter i løpet av de første årene, så vi må følge opp nyutdannede bedre, sa han.

Masterkrav til lærere
Ingen var klare på konkrete tiltak som kunne ”høyne statusen” til lærerne, men det ble lagt vekt på at det var flere veier inn i læreryrket (blant annet gjennom Lektor II-programmet – se faktaboks), og at det skal være en stor grad av forskjellighet i de ulike lærerutdanningene. Der barneskolelærere må ha bred kunnskap, er det viktigere for ungdomsskolelærere å ha fordypningen i orden.

KS-leder Helga Hjetland var likevel den som var mest uttalt i sine vyer for læreryrket:

– Vi må ha en lærerutdanning som er så krevende og ambisiøs at mange unge vil søke. På den måten kan utvelgelsen også bli strengere. Vi ønsker oss masterkrav til alle som blir lærere i fremtiden, sa hun.

 

Nyheten er hentet fra "På Høyden":
http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=42652