Hjem
Kommunikasjonsavdelingen
Nyhet fra På Høyden

Dr. Hansen og historien

– Det er viktig å drive medisinsk historisk forskning, fordi det kan gi ideer til å løse de helseproblemene vi står overfor i dag, der vi ikke har tilstrekkelig kunnskap om årsakene, sier prof. Lorentz Irgens ved Universitetet i Bergen.

Hovedinnhold

Irgens er president i Nordisk medisinhistorisk forening, som denne uken har arrangert kongress i Bergen, der Nordens fremste eksperter på medisinsk historie møter hverandre - kanskje ikke helt uten gnisninger.

Når medisinerne møter historikerne - og sammen skal jobbe i et fagfelt, med så ulike tilnærminger, kan det oppstå problemer.  

– Man har sine egne faglige revirer og identiteter å forsvare, sier Irgens.

– Samtidig er det fruktbart. Medisinere har ikke tilstrekkelig kjennskap til historisk metode og historikere har ikke god nok kjennskap til de aktuelle helseproblemene de skal forske på.  Kunnskapsoverføring er viktig for den medisinsk historiske forskningen i fremtiden, understreker han.

Medisinhistoriens Mekka

 

Programmet for konferansen spenner vidt; fra eksempelvis psykisk helsepolitikk på Island i tiden 1839-1871, til lepraen i Spania i det tyvende århundre og dens tilknytning til Bergen. I Norge glemmer vi ofte at en av verdens mest berømte leger, Armauer Hansen, var norsk. Hans arbeid i Bergen gjør byen til et Mekka for lepraforskningsmiljøet. 

Se reportasje om Armauer Hansen, videovindu øverst i saken. (produsert av Univisjon)

Fag i vekst

 

Medisinhistorie er et fag i vekst.

– Veksten er først og fremst utenfor de medisinske miljøene, i de samfunnsvitenskapelige disipliner og humaniora, sier Sigurd Sandmo, avdelingsleder ved Bymuseet i Bergen og lepraforsker med historikerens blikk på medisinhistorien. 

 – Hvis vi skal si noe om hva sykdom er og hvilken betydning det har i menneskers liv, er disse fagfeltene viktige, legger han til.

Pofessor i medisin, Lorentz Irgens understreker viktigheten av å undervise framtidige leger og forskere i medisinhistorie.  Han viser til helseproblemer som ble løst for kort tid siden, slik som for eksempel krybbedødsepidemien på 80-tallet, der forekomsten av krybbedød gikk nesten ned til null.

– I dag er dette medisinsk historie, der løsningen på dette problemet kan være med å gi ideer til løsning av andre problemer, som vi kan stå overfor i fremtiden, sier Irgens.

Artikkelen er hentet fra UiBs internavis På Høyden.