Hjem
Kommunikasjonsavdelingen
Nyhet fra På Høyden

– Forskning treffer ikke hjertet

Torsdag var politikerne samlet i Oslo for å snakke om forskning. Og for å snakke om hvorfor de ikke snakker om forskning.

Se godt på dette bildet. Alle disse politikerne (bortsett fra Anniken...
Se godt på dette bildet. Alle disse politikerne (bortsett fra Anniken Huitfeldt) har lovet å nevne forskning i hver eneste debatt de er med i frem mot valget. Fra venstre: Tora Aasland (SV), Anniken Huitfeldt (Ap), Margaret Eide Hillestad (Sp), Erna Solberg (H), Lars Sponheim (V), Ola T. Lånke (KrF), Anders Anundsen (FrP)
Foto/ill.:
Walter N. Wehus

Hovedinnhold

Om du holder Aftenposten kunne du i dag lese innlegget «Ikke råd til å spare» på debattsidene. Der tegnes det opp et dystert bilde: 40 prosent av forskere merker finanskrisen på kroppen, 49 prosent av Akademikerne synes ikke det er attraktivt å jobbe som forsker i statlige forskningsinstitusjoner, samtidig som at stadig mer forskning må utføres på fritiden på grunn av tidspress.

«Ansatte og ledere er innstilt på å møte slike ambisjoner og utfordringer. Men det må også forventes at disse følges opp med politiske og økonomiske prioriteringer. Vi utfordrer partiene til å gi oss tydelige svar; hva skal til for å realisere Norge som kunnskapsnasjon?»

Innlegget er signert av lederne for Universitets- og høgskolerådet, Akademikerne, Unio og Forskerforbundet. Og samme dag var det nettopp dette politikerne fikk sjansen til å svare på under debatten «Forskning for fremtiden».

Ikke «verdige ofre»

– Alle er for forskning, men ingen prioriterer det når det kommer til stykket. Kampen om kronene er kampen om opinionen. Det har ikke vært ett hjerteslag i dette møtet så langt, klaget Venstre-leder Lars Sponheim midt ute i debatten.

Flere av debattantene var enige om at representantene for forskning og utdanning langt fra var flinke nok til å nå frem med kravene sine – av den enkle grunn at det rett og slett ikke «brenner».

– Dere er ikke like verdige ofre som andre. Det blir ikke noen demonstrasjon utenfor Stortinget over post.dok’er, sa Høyre-leder Erna Solberg

Det som mangler

Knut E. Sunde er direktør i Bransjepolitisk avdeling for Norsk Industri. I foredraget sitt sa han seg enig i at forskerne selv er for dårlige til å sette seg selv på dagsorden.

– SFO går rett hjem i valgkampen, til og med blant de eldre, for de har barnebarn. Men forskning og utdanning blir oppfattet som «litt luksus», akkurat som kultur, mener han.

Sunde tar til orde for å få frem de gode historiene, kontroversene, tårene og de mislykkede prosjektene også når forskning skal omtales. I tillegg nevner han manglende visjoner, tvil om samfunnsgevinst, og at samfunnsmessige resultater av forskning kan være vanskelig å dokumentere.

Alle vil gi mer

Det var mye enighet i panelet, som talte alle de syv store partiene i norsk politikk. Tora Aasland nevnte at hun har økt basisbevilgningen til universitets- og høyskolesektoren fire ganger, men mener at det fortsatt ikke er nok.

– Jeg vil kjempe mer for å øke basisbevilgningene. Vi er inne i en god sirkel, og det er jeg stolt av, sa hun, og lovte minst en milliard i økning til forskning hvert år fremover.

– Vi er en del av et internasjonalt dugnadslag alle sammen. Om Norge sakker akterut med forskning så gjør vi ikke jobben vår, sa Ola T. Lånke fra KrF.

Også de andre partiene var enige økte basisbevilgninger, selv om FrP bemerket at «sektoren vil alltid ha mer enn den kan få».

Vil måle samfunnsbidrag

Høyre tok til orde for andre måter å måle akademia på enn den allerede eksisterende veien om doktorgrader og publikasjoner.

– Finansieringssystemet belønner ikke dem som driver faktisk næringsutvikling. Det måles hvilket tidsskrift du publiserer i, men ikke hvor mye man bidrar til samfunnet, sa Solberg.

Hun snakket også om å skape flere veier mellom næringslivet og akademia, og for at det skal finnes flere karriereveier enn en doktorgrad.

– Det vil være bra å hente realerfaring inn til en forskerkarriere. Det er en viktig erfaring for akademia å ha kjent hvordan samfunnet oppfører seg, sa hun.

– Alt unntatt kvotering

Politikerne var uenige om hvordan de best kan møte tidsklemmeproblemet, både i form av forskere som må forske på fritiden (3000 årsverk i ulønnet fritidsarbeid hvert år ifølge Bjarne Hodne i Forskerforbundet) og måter å få kvinner inn i akademia.

– Slikt må de finne ut av selv, var Venstre sin holdning til forskere som ikke finner tid til forskning, mens FrP vil ta i bruk «alt untatt kvotering» for å få inn flere kvinner i professorstillinger.

Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt (Ap) mener på sin side at fleksibilitet i forhold til familieliv er vel så viktig for menn som for kvinner. Hun mener barnehageplasser og fast ansettelse er det som skal til for å øke kvinneandelen.

Artikkelen er hentet fra UiBs internavis På Høyden.