Hjem
Kommunikasjonsavdelingen
Nyhet fra På Høyden

(U)sikker viten

Forskerne er sikre: Usikkerhet må kommuniseres bedre.

Hovedinnhold

Det er ingen hemmelighet at det har skjedd noen ganger opp gjennom den norske vitenskapshistorien: Forskere har holdt tilbake informasjon om at det har eksistert tvil rundt forskningen sin, av frykt for å ikke nå gjennom hos beslutningstakere og publikum i saker som har blitt ansett som viktige.

De siste årene har imidlertid utviklingen gått den andre veien. Forskere er svært åpne om tvilen rundt klimaforskningen, selv om det til syvende og sist kan føre til at for lite blir gjort.

– Det er lett å si at man bør underslå usikkerheten noen ganger, men det er alltid farlig å pynte på sannheten og lyve i det godes tjeneste, sier professor Ragnar Fjelland ved senter for vitenskapsteori.

Skremmer bort media

På et seminar om forskningsetikk denne uken var ble spørsmål rundt usikkerhet i forskning tatt opp, og hvordan forskere skal kommunisere denne usikkerheten. Høyt på programmet stod selvsagt spørsmål rundt klimaforskningen.

– Mennesker har ikke en generell aversjon mot usikkerhet. Det er knyttet veldig stor usikkerhet til finans- og aksjemarkedet, og modellene er ofte motstridende og dårlige. Når det gjelder klima har det blitt lettere å skylde på usikkerhet, sier instituttleder Peter M. Haugan fra geofysisk institutt.

Han mener at problemet med klimaskepsis i hovedsak er et særnorsk fenomen, og synes ikke usikkerheten rundt klimautviklingen har blitt overkommunisert. Men han ser likevel at media i mindre grad retter klimaspørsmål til forskere. I stedet er det ofte skråsikre miljøforkjempere som får uttale seg, heller enn forskere som gjerne tar forbehold.

– Media gjør en viktig og god jobb i dette spørsmålet. Å få vitenskap frem i media er viktig for alle beslutninger. Men politikere rådfører seg i for liten grad med forskerne, mener han.

Svinger begge veier

Halmstrået som man ikke ville unne sildefiskerne for ti år siden, har blitt servert klimaskeptikerne på et sølvfat. Ragnar Fjelland mener det alltid er en fare for at usikkerhet rundt forskningsresultater skal bli overkommunisert.

– Jeg vet ikke om det har skjedd i dette tilfellet, men dette er en pendel som svinger begge veier. Klimaskeptikerne bruker dette mye, de sier at siden denne forskningen er usikker, lar vi være å gjøre noe. Men konsekvensene vi ser er så drastiske at vi blir nødt til å gjøre noe, sier han.

Når tvilen ikke kommer til gode

Både Fjelland og Haugan har eksempler på hva slags negative konsekvenser det kan få når vitenskapelig usikkerhet og tvil nettopp IKKE blir kommunisert godt nok.

Fjellands eksempel dreier seg om drikkevannsreservoaret under Gardermoen. Her ble det utarbeidet en rapport i 25 bind om kjemikaliene som ble brukt til avising av rullebanen kunne trenge ned til drikkevannet.

– 24 av bindene forklarte at dette var helt trygt. Helt i det siste bindet ble det tatt opp at dette var usikkert. Og selvfølgelig endte det med at kjemikaliene trengte igjennom. Dette viser at forskere må ta usikkerhet på alvor, sier Fjelland.

Haugan på sin side mener usikkerheten rundt karbonlagring ikke har blitt kommunisert godt nok til beslutningstakerne. Satsningen på karbonlagring er rett og slett blitt avgjort på feil grunnlag, hevder han.

– Forskere må våge å gå ”ut av boksen” og stille spørsmål. Man skal legge vekt på den vitenskapelige metode, og informere at modeller ikke er magi.

Artikkelen er hentet fra UiBs internavis På Høyden.