Hjem
Kommunikasjonsavdelingen
Nyhet fra På Høyden

Leteaksjon i nettverket

Hva har huleforskning med datavirus å gjøre? Mer enn du skulle tro, viser doktorgradsarbeidet til Rodica Mihai.

Hovedinnhold

Det kan kanskje best forklares som dette: En person har gjemt seg inne i et nettverk av huler, og vil ikke bli funnet. Et lag blir satt sammen for å lete etter personen, men man vil ikke bruke flere personer enn nødvendig i letearbeidet. Hvor stort lag trenger man for å finne mannen, og for å sørge for at han ikke klarer å stikke seg bort i hulene på ubestemt tid?

Det startet som en problemstilling innen huleforskning i 1967, men tre år senere var det laget en matematisk vri på problemet. Det var dette som inspirerte Rodica Mihai til å starte med doktorgradsarbeidet sitt i nettverkssøk.

For selv om utgangspunktet kan høres hverdagslig ut, er dette et stort og viktig forskningsområde på det internasjonale informatikkfeltet. Blant annet danner dette det teoretiske grunnlaget for antivirusprogrammer som kan fungere på nettverk samtidig som de bruker minst mulig ressurser.

Ikke bare datamaskiner

– Det behøver ikke nødvendigvis være snakk om datamaskiner. Også andre enheter i nettverk kan være sårbare for virus eller funksjonsfeil, sier Mihai, og nevner blant annet værmålere.

Å kjøre et tradisjonelt virusprogram på små enheter som dette, vil ofte gå ut over funksjonaliteten. Datakraften er i slike tilfeller ikke stor nok til både å kunne kjøre et virusprogram og utføre arbeidet enheten er programmert til. Løsningen blir dermed å bruke såkalte agenter. Disse beveger seg rundt i nettverket og sørger for å holde det rent for virus.

Faren når noe er koblet i nettverk, er at dagens stadig mer «intelligente» virus vet å gjemme seg for agentene. Enhetene kan ikke bare renses én og én, for viruset kan kopiere seg over på enheter som allerede er renset.

Ikke ulikt letaksjonen i hulen, må agentene dermed klare å både fjerne virus, samt å legge opp den beste strategien for å dekke hele nettverket.

Utnytter strukturen

Mihai forteller at ulike nettverksstrukturer krever ulike algoritmer, og arbeidet hennes gjør at man kan utnytte strukturen på nettverket for å søke raskest mulig og med minst mulig ressurser.

Rodica Mihai har jobbet med doktorgraden sin ved Institutt for informatikk siden 2006, og de syv artiklene den består av er skrevet i samarbeid både med algoritmegruppen ved UiB og sammen med samarbeidspartnere fra flere land. Hun disputerer senere i mars, før hun starter i ny jobb hvor hun skal ta arbeidet med nettverkssøk videre.

Artikkelen er hentet fra UiBs internavis På Høyden.