Hjem
Kommunikasjonsavdelingen
Nyhet fra På Høyden

Nye skritt mot bedre kreftmedisin

I sju år har postdoktor Thomas Arnesen dykket dypt ned i de kjemiske reaksjonene i kreftcellene. Nå har han gjort oppsiktsvekkende funn.

Hovedinnhold

1 av 3 nordmenn rammes av kreft i løpet av livet. Og for hvert forskningsskritt som tas, kommer forskerne nærmere årsaken til at celledelingen løper løpsk og skaper ondartede kreftsvulster som for mange betyr langvarig sykeleie og i verste fall døden.

Artikkel

Postdoktor Thomas Arnesen, som for tiden er lønnet av Helse Vest, har i sju år arbeidet tett på de avanserte prosessene som foregår i menneskecellene og hva som er årsaken til at noen celler utvikler seg til kreftceller.

I forrige uke publiserte han en artikkel i Proceedings of the National Academy of Sciences USA.

I artikkelen går de tett på proteinene i cellene. Det finnes potensielt over 20.000 unike proteiner i hver enkelt menneskecelle. Proteinene styrer en rekke prosesser i cellene, blant annet ved hjelp av enzymer.

Kjennetegn i kreftceller

I artikkelen beskriver de hvor vanlig såkalt protein N-terminal acetylering er i menneskeceller. Denne prosessen styres av en gruppe enzymer som kalles NATs (N-terminale acetyltransferaser).

I hovedsak er det tre typer NATs som utfører denne reaksjonen, NatA, NatB og NatC.
NatA komplekset, har man funnet oppregulert i flere kreftformer. Blant annet i skjoldkjertelkreft, brystkreft og tarmkreft.

Cellegift

Og Arnesen og en rekke andre forskere i Bergen og i USA arbeider nå med en metode for å utvikle hemmere for dette NatA-komplekset.

- Forhåpentligvis vil hemmere av dette komplekset kunne føre til at man klarer å utvikle en mer effektiv cellegift. Det er essensielt å bruke medisiner som virker spesifikt mot kreftcellene, ikke medisin som i tillegg dreper alt annet rundt seg og gjør at pasientene blir veldig dårlige. Dette ser vi i dag med cellegift, der pasientene blir kvalme, mister håret og får en rekke andre bivirkninger, forteller Arnesen.

Teste på mus

Nå foregår forsøkene i reagensglass, men Arnesen håper man om ikke så altfor lenge kan teste hemmerne på mus med kreft. Forhåpentligvis oppnår man ønsket effekt.

- Man håper jo på at hemmerne ikke skal gi uønskede virkninger på cellene som ikke er kreftceller. Samtidig skal effekten være så god at alle kreftcellene drepes. Det kan uansett ta mellom fem til ti år før forsøkene kan resultere i en medisin, forteller Arnesen.

Her kan du lese Arnesens egen oppsummering av artikkelen.

Denne saken er hentet fra UiBs internavis På Høyden.