Hjem
Kommunikasjonsavdelingen
Nyhet fra Hubro

Grønt fra grunnen

Tanken bak grønn kjemi er at det er bedre å unngå produksjon av avfallsstoffer enn å fjerne dem i ettertid.

Hovedinnhold

Plast, såpe og legemidler. Kjemiske stoffer inngår i det meste vi omgir oss med. Det er ikke tvil om at kjemien har gitt oss et både bedre og lengre liv, men ordet «kjemi» assosieres likevel ofte med forurensning og miljøproblemer. Selv om forholdene i vestlige land har blitt langt bedre de senere årene, kommer vi ikke bort fra at tradisjonell kjemi kan gi skadelig avfall som må deponeres, destrueres ved forbrenning eller i andre destrueringsanlegg.

Både bedre og billigere

Miljøkjemi handler om å overvåke avfallsstoffer som allerede er produsert. Men hvorfor ikke gå et skritt videre og unngå giftige biprodukter i utgangspunktet? Det er dette arbeidet fagfeltet grønn kjemi handler om.

– Det er fullt mulig å få til kjemisk produksjon uten skader på miljøet. Noen prosessforbedringer er alt som skal til, sier professor i kjemi Hans René Bjørsvik.

For å unngå avfall, må de kjemiske reaksjonene gjøres atomeffektive. Det vil si at alle atomer i de stoffene som reagerer med hverandre må ende opp i de ønskede produktene. Eventuelle sideprodukter må være ufarlige, for eksempel vann. Bruk av løsningsmidler kan som oftest ikke unngås, men forskere innen grønn kjemi satser mye på å utvikle nye løsningsmidler som ikke er skadelige for omgivelsene.

– Dette er ikke bare mer miljøvennlig, men ofte også billigere. Det er dyrt å fjerne biproduktene fra det ønskede produktet og senere håndtere dette kjemiske avfallet på en forsvarlig måte, sier Bjørsvik.

Stort i USA

Grønn kjemi er en sterk internasjonal bevegelse og en etablert vitenskap i USA. Det begynte med at Bill Clinton etablerte prisen «Green Chemisty Award» i 1995. Den deles ut hvert år til forskningsmiljøer og industribedrifter som kommer opp med mer miljøvennlige løsninger.

Likevel har grønne kjemiske prinsipper hatt større innvirkning på detaljerte lover og regelverk i Europa enn i USA. Særlig gjelder dette Det europeiske kjemiregelverket REACH som ble innført i fjor og som Norge forplikter seg til gjennom EØS-avtalen.

– Norsk industri er definitivt med på den grønne bølgen, men samtidig er det klart at det tar tid å legge om industrielle kjemiske prosesser. Når REACH-regelverket blir tatt i bruk for fullt, kan vi imidlertid snakke om et paradigmeskifte i industrien, sier Leiv K. Sydnes, professor ved Kjemisk institutt.

Trenger spesialister

Selv om grønn kjemi blir omtalt og diskutert i flere kurs gitt ved Kjemisk institutt, er hittil ikke disiplinen etablert som et eget fag ved norske universiteter. Bjørsvik mener dette er uheldig:

– Det bør drives både industriell og akademisk forskning på dette området. På den ene siden er det viktig at ledelsen i bedriftene ikke bare tenker kortsiktig profitt, men forstår at omlegging til grønn kjemi vil være god økonomi på lang sikt. Men vi trenger også forskere som kan det bedriftene holder på med og som kan hjelpe til å drive produksjonen i riktig retning, sier Bjørsvik.

Han påpeker at store midler er brukt på forskning som tar sikte på å forstå miljøødeleggelser som følge av kjemisk industri, eksempelvis hvilken påvirkning freon har hatt på ozonlaget.

– Nå er det på tide å bruke penger på forskning som kan begrense og forhindre slike ødeleggelser, sier han.

Artikkelen er hentet fra UiBs magasin Hubro.