Hjem
Kommunikasjonsavdelingen
Nyhet fra Hubro

Fall for italiensk fallos

Hvis du tror at italienske menn lever opp til hore- og madonnamyten, må du tro om igjen, ifølge kjønnsforsker Chiara Bertone.

Hovedinnhold

Myten om den vellykkede italiano handler om den hardt arbeidende familiefaren som respekterer kvinnen han er gift med, samtidig som han omgir seg med løsaktige kvinner på si.

Silvio Berlusconi er i manges øyne et levende eksempel på dette idealet. Hans påståtte utskeielser med unge kvinner beundres og gratuleres i hjemlandet, skal vi tro tabloidpressen.

– Sannheten er at det tradisjonelle bildet av den italienske mannens seksualitet er i ferd med å falme, mener kjønnsforsker Chiara Bertone, som nylig var gjesteforsker ved Rokkansenteret, Unifob.

Likestilte i heimen

Bertone har analysert sexbiografien til et utvalg italienske menn mellom femti og sytti år. Resultatene viser at Berlusconigenerasjonen er mer kompleks enn myten vil ha det til.

– Undersøkelsene viste at parforholdene ofte er likestilte og preget av gjensidig respekt. Både menn og kvinner fremstår i mange tilfeller som begjærende subjekter, som er opptatt av å bygge samholdet sammen.

Bertone mener at misforholdet mellom myte og realitet skyldes mangelen på et språk som fanger inn samlivsvariasjonene.

– Selv om den italienske seksualiteten er mer nyansert enn forestillingene om den, finnes det ikke et vokabular for forskjellene. I offentligheten tyr man fremdeles til den tradisjonelle kjønnsmodellen og språket som følger denne.

Oppdratt med prostitusjon

Seksualitetsspråket i Italia bygger i stor grad på den ensrettede oppdragelsen Berlusconi-generasjonen fikk, i følge Bertone. Generasjonen vokste opp med kjønnssegregering og menns kontroll over kvinners seksualitet.

– Generasjonen tilegnet seg en seksualitetsmodell som i bunn og grunn var til for å bekrefte menns maskulinitet, og for å anerkjenne menn som «ekte mannfolk» av andre menn.

Den samme modellen definerer samtidig kvinnenes seksualitet. På den ene side finnes de respektable kvinnene en gifter seg med, og hvor sex begrenses til barneavl. På den annen side finnes de løsaktige ugiftbare damene som er til for seksuelle utskeielser.

– I Berlusconi-generasjonen forventet man til og med at menn oppsøkte prostituerte som del av sin seksuelle oppdragelse.

Kvinner stiller krav

Men den samme generasjon menn vokste opp i en periode med store forandringer av kvinners seksualitet.

Utover 1970-tallet krevde kvinnene å bli anerkjent som frie individer som handlet ut fra sine egne begjær. I tillegg ønsket de å bryte ned det skillet mellom «respektable» og «løse» kvinner, noe som truet meningsinnholdet i den mannlige seksualiteten. At respektable kvinner ville utforske sin egen seksualitet samtidig som de truet med skilsmisse hvis mannen var utro ble en stor utfordring for mennene.

– Mennene taklet disse utfordringene på forskjellige vis. Noen har klamret seg fast til den  gamle modellen. Andre skiftet til det nye idealet om det intime og likestilte paret, og omformet seksualiteten sammen med sine koner.

Motstand mot myten forties

Likevel, forandringene skjer kun innenfor husets fire vegger og ser ikke ut til å utfordre det offentlige bildet av den mannlige seksualiteten. Derfor blir kvinner som utfordrer myten fremdeles sett på som uromomenter, og blir aktivt fortiet i offentligheten. Dette ser ut til å være tilfelle med Veronica Larios motstand mot myten. Hun forsøker å fremstå som respektabel kone, ved å forakte Berlusconis rovdyraktige seksualitet. Men siden  statsministeren kontrollerer mediene, blir hun ofte fremstilt som en hysterisk løgner.

– I tillegg blir menn som forsøker å kritisere den italienske statsministeren for sine utskeielser fremstilt som misunnelige.

Artikkelen er hentet fra UiBs magasin Hubro.