Hjem
Kommunikasjonsavdelingen
Nyhet fra Hubro

Krigen i hjemmet

For 25 år siden ble det avfeid som ”husbråk”. Men livskvaliteten til kvinner som har opplevd vold i hjemmet er lavere enn hos soldater som har vært i krig.

Hovedinnhold

En politibil stopper foran akuttmottaket til Haukeland Universitetssykehus. Med seg har de en mann og en kvinne. Han er stor og kraftig, hun er liten og tynn. 

Det er en ettermiddag i 1984, og sykepleier Kjersti Alsaker som er på vakt, skal snart forstå at sykehuset fullstendig mangler kompetanse på å ta imot mennesker som har vært utsatt for vold fra partneren.

Mannen hadde slått kvinnen på en dansetilstelning. Hadde det skjedd innenfor hjemmets fire vegger ville ingen reagert, men offentlig vold må slåes ned på. Politiet leverer paret fra seg hos Alsaker i mottaket på Haukeland, og forsvinner igjen. Legen som er på vakt den ettermiddagen tar dem med seg inn på undersøkelsesrommet for å undersøke kvinnen. Men like etter må han ringe ut til Alsaker i resepsjonen.

Han tør ikke være alene med mannen der inne, som oppfører seg truende. Legen vil ha assistanse av sykepleieren. Mens Kjersti Alsaker er på vei inn på undersøkelsesrommet, kommer mannen ut døren. Han har slengt kvinnen over skulderen, og bærer henne ut. Legen og sykepleieren står og ser etter dem mens de forsvinner ut døren.

Et stykke på vei

– Det slo meg etterpå at også det å ikke gjøre noe, var en handling fra vår side. Det var uttrykk for en bagatellisering av dette problemet. Men man manglet kompetanse på feltet vold i nære relasjoner, og man visste ikke hva man skulle gjøre. Hadde det vært i dag, ville i det minste politiet tatt med seg mannen.

Det har gått tjueseks år siden den vakten, og Kjersti Alsaker arbeider i dag på Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. For to år siden disputerte hun for en doktorgrad som tok for seg livskvalitet hos kvinner som hadde opplevd partnervold, og som nylig var ankommet et krisesenter. Hun har også vært med å utarbeide et forslag til en nasjonal handlingsplan for legevakter, som ble presentert i Stortinget tidligere i år.

Les også: Krisesentrene: - Helt ny kunnskap

– Det er mange ting som ikke fungerer som det skal i dag. Det skal for eksempel være et likt tilbud for alle, uavhengig av hvor man bor i landet. Men nå er det avhengig av hva kommunene vil bevilge. Systemet er ikke ryddig nok i forhold til hvilke rettigheter den enkelte har, sier Alsaker.

Forskningen inspirerer

Et ny krisesenterlov trådte i kraft i år. Som følge av dette har altså krisesentertilbudet blitt et kommunalt ansvar, samtidig som at også voldsutsatte menn får lovfestet rett til krisesentertilbud. Alsaker forteller at tvangsgifte er en av grunnene til at menn oppsøker krisesentre. Denne nye ordningen skal fange opp alle som har blitt utsatt for vold i nære relasjoner.

Siden 1984 har Alsaker jobbet med dette temaet. Hun har vært et aktivt medlem av krisesenterbevegelsen, og hun startet en krisetelefon og et oppfølgingstilbud til kvinner som brøt ut av voldelige forhold i Ytre Gulen i Sogn og Fjordane. For tiden skriver hun på en artikkel om hva slags betydning arbeid har for kvinner som lever i voldelige relasjoner.

– I doktoravhandlingen min hadde jeg en lav svarprosent, den lå på rundt 43 prosent. Det er ikke så uvanlig innenfor dette temaet, forskning er ikke det en har fokus på når en nylig har rømt til et krisesenter, sier Alsaker.

Hun tenker at det at forskningen har hatt betydning for mange av kvinnene, kan gjøre selve forskningen lettere i fremtiden:

– Nå forteller kvinnene jeg intervjuer at de har googlet meg før de bestemmer seg for å delta, og de finner ut at det jeg har gjort har vært viktig for dem. Det ble mye presse da jeg fant at livskvaliteten til slike kvinner var lavere enn blant soldater som har vært i krig, og at kvinnene fra krisesentrene ble mye bedre etter de hadde brutt ut av forholdet, forteller hun.

– Trenger en minstestandard

Mye har skjedd siden den kvelden i 1984, da den lille kvinnen ble slengt over skulderen og bært ut av akuttmottaket på Haukeland sykehus. Men det er fremdeles mye som må komme på plass for at tilbudet skal bli bedre, mener Alsaker.

– Det er et behov for å sette en minstestandard. Man bør ha kompetanse innen feltet overgrep for å jobbe på disse mottakene. Men dette er fortsatt noe ganske nytt. Det var først i fjor vi fikk overgrepsmottak i alle fylker, og vi er fortsatt i en prosess med å bygge dette opp.

Overgrepsmottak er den første medisinskfaglige instansen som har et tilbud til overgrepsutsatte. Alsaker  hun mener også at det er en stor mangel at det er tilfeldig om helsefaglige utdanninger har undervisning i denne problematikken..

– Tiden er veldig overmoden til at vold i nære relasjoner blir en del av pensum.

Fakta

  • Forslag til nasjonal handlingsplanen for legevakt er utarbeidet av Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm)
  • I handlingsplanen anbefales det å legge overgrepsmottak til legevakter, for å bidra til å markere at det dreier seg om et lavterskeltilbud.
  • Det kommer også frem at tilbudet til personer utsatt for vold i nære relasjoner er lite ivaretatt ved mange mottak.
  • I handlingsplanen etterlyses det også nasjonale standarder og en jevnere kvalitet på mottakene over hele landet.
  • Nklm er organisert i Uni helse og knyttet faglig til Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen, og til Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap.

Artikkelen er hentet fra UiBs magasin Hubro.