Hjem
Kommunikasjonsavdelingen
Nyhet fra På Høyden

Et lite stikk for menneskeheten

På Høydens prøvefugl møtte en smule skepsis da han meldte seg frivillig til et nytt vaksineforsøk mot fugleinfluensa.

Hovedinnhold

– Hva, er du gal? Være prøvekanin uten å få betalt, synes du livet har blitt for kjedelig nå? Er dette et rop om hjelp?

Dette var bare noen av tilbakemeldingene jeg fikk da jeg fortalte venner og bekjente at jeg hadde meldt meg som frivillig forsøksperson for den siste fugleinfluensavaksinen H5N1.

Overraskelsen var stor over den manglende altruisme hos mine venner, hvor enkelte til og med er selverklærte forkjempere av den kantianske pliktetikk. Angst. Er det noe jeg ikke har fått med meg?

Les også: Ny vaksine mot fugleinfluensa

Liten risiko for bivirkninger

I Campusbussen på vei til Haukeland begynte tankene å svirre. Det var ikke for sent å snu, selv om jeg hadde signert brevet om informert samtykke.Til nå hadde jeg bare ofret en blodskvett med påfølgende blackout, som sikkert skyldtes manglende frokost.

På den annen side virket det feigt og ubesluttsomt å trekke seg. Dessuten var jo tiltaket mitt tenkt som et bidrag til samfunnet.

– Det er mye større sjanse for å bli påkjørt når en krysser gaten enn at en får varige bivirkninger av vaksinen. Jeg ville latt mine barn delta i forsøket hvis det var lov, sier Rebecca Cox, mens jeg venter på tur utenfor vaksinelokalet.

Cox er midlertidig leder av Influensasenteret ved Gades institutt, UiB, og vet nok hva hun snakker om. Men ingen utsetter seg for trafikkens farer unødig, tenker jeg.

– Det er bare et spørsmål om tid før vi får en pandemi, og da vil du være beskyttet hvis det blir akkurat dette viruset som rammer, sier Cox.

Ingen vaksiner uten prøvekaniner

Cox tror at skepsisen mot vaksineforsøk delvis kommer av at det florerer overdrevne skrekkhistorier om bivirkninger. I tillegg mener hun at folk flest mangler kunnskap om hvordan vaksiner blir til.

– For i det hele tatt å sette i gang  et forsøk, må en gjennom flere medisinfaglige- og etiske instanser, før prosjektet til slutt må godkjennes av myndighetene, forteller Cox.

Mange har dessuten en tendens til å glemme at det beste for folks helse, er et samfunn hvor flest mulig bidrar i medisinske forsøk.

– Hvis ingen hadde deltatt i medisinske forsøk, hadde vi verken hatt vaksiner eller medisiner, sier Cox.

Viktig å være tidlig ute

Hun minner om at spanskesyken i 1918 tok livet av 50 millioner mennesker. Hong Kong-syken i 1968 tok livet av én million mennesker. I likhet med den forventede fugleinfluensaviruset H5N1, var det snakk om influensavirus med opphav i fugler.

Ingen vet hvor hardt en ny influensapandemi vil ramme. Men det kan ta opp til ett år for å lage nok vaksine til alle, og da kan sykdommen ha gjort mye skade allerede.

– Hvis den forventede influensapandemien bryter ut, bør dine skeptiske venner være svært takknemlige for ditt bidrag, forteller Cox.

Plutselig er det min tur i køen. Beroliget av samtalen med Cox, setter jeg med ned i vaksinasjonsstolen. Her blir jeg grundig informert om vaksinens formål og hva som kan forventes av den. 

Et lite myggstikk etterpå ble jeg fotfulgt av en sykepleier som skulle passe på meg hvis jeg falt om. Så, etter tre kvarter, kunne jeg endelig forlate lokalet som en stolt bidragsyter til vår felles helse.

Eneste bivirkning så langt: Følelsen av å være lettlurt sosialdemokrat med overdreven pliktfølelse er forsvunnet.

Artikkelen er hentet fra UiBs internavis På Høyden.