Hjem

Kommunikasjonsavdelingen

Nyhet fra På Høyden

Fant nye arter i Arktis

Forskere fra UiB har funnet nye arter ved undersjøiske varme kilder nord på den midtatlantiske ryggen. Funnene er publisert i Nature.

Lokefeltet ligger nord på den midtatlanterske rygg. Feltet ble oppdaget i...
Lokefeltet ligger nord på den midtatlanterske rygg. Feltet ble oppdaget i 2005. UiB-forskere har studert området siden 2008.
Foto:
Senter for geobiologi

Lokeslottet ligger på den midtatlantiske ryggen 300 kilometer vest for Bjørnøya. Området er preget av undersjøiske vulkaner og varme kilder. Ut av pipelignende kanaler strømmer varmt, svovelrikt vann som presses ut når sjøvann og magma møtes to kilometer under havbunnen.

Vannet fra disse kildene inneholder mye mineraler, og temperaturen kan variere fra å være lunkent til å holde en temperatur på flere hundre grader. I dette særegne miljøet fant UiB-forskerne en helt ny fauna og dyrearter som man ikke kjenner fra lignende områder.

– Så langt har vi funnet et drøyt titall nye arter, og langt flere er forventet når materialet er ferdig bearbeidet, sier forsker Hans Tore Rapp ved Senter for geobiologi.

Ved hjelp av miniubåt har forskerne hentet prøver av organismer, vulkanske bergarter, sedimenter og hydrotermalt vann fra 2500 meters dyp siden feltet ble oppdaget 2008. Funnene presenteres nå i det nye og åpne nettbaserte tidsskriftet Nature Communications.

Nytt migrasjonsmønster

Forskerne fant ikke bare helt nye arter, men også arter som ser ut til å ha flyttet fra andre områder og tilpasset seg det spesielle miljøet ved Lokeslottet. Lignende varme kilder finnes nemlig lenger sør langs den midtatlantiske ryggen og andre havrygger med vulkansk aktivitet i Stillehavet og Det indiske hav.

– Ut fra sammenligninger ser det ut som at noen av artene vi fant har vandret fra Stillehavet via Polhavet, men ingen fra lenger sør på den midtatlantiske ryggen, sier Rapp.

Noen organismer og dyr har vandret fra områder på kontinentalsokkelen der en har naturlig lekkasje av metangass. På vandringen i dyphavet kan de bruke hvalskjeletter og trestokker for midlertidig opphold.

– Migrasjonssystemer er viktig for å forstå livet i de nordlige havområdene, sier Rapp.

Nedkjølende effekt

Lokeslottet ligger langt nord på den midtatlantiske ryggen. Skorpeplatene beveger seg her fra hverandre med en til to centimeter i året. 

– Dette er så sakte at ingen trodde det fantes vesentlig hydrotermal aktivitet langs slike saktespredende rygger. Vår forskning viser derimot at det finnes uventet mange varme kilder i disse nordområdene. De er større og varer lengre enn områder med raskere spredning, sier professor Rolf-Birger Pedersen fra Senter for geobiologi.

En vannmengde tilsvarende en syvendedel av alle jordens elver sirkulerer gjennom den vulkanske havbunnskorpen i slike hydrotermale systemer.

– Sirkulasjonen har en avkjølende effekt på jorden, og inngår dermed i en langsiktig nedkjølingsprosess. Samtidig påvirker det sjøsammensetningen. Dermed har slike området en global miljømessig effekt, sier Pedersen.

Mye metall

I tilegg til ny fauna fant forskerne også mye metallavsetninger rundt Lokeslottet.

– Dette er en av de største metallavsetningene vi kjenner til i dyphavet, sier Pedersen.

Slike metallavsetninger kan ha en mulig kommersiell verdi en gang i fremtiden.

Artikkelen er hentet fra UiBs nettavsi På Høyden.