Hjem
Kommunikasjonsavdelingen
Nyhet fra På Høyden

Samkjører kald forskning

UiB har opprettet en arbeidsgruppe for nordområdeforskning. Alt fra religionsvitenskap til geofysikk skal med.

Hovedinnhold

– Arktisk vitenskap har vært, er, og vil være viktig for Universitetet i Bergen, sa prorektor Anne Gro Vea Salvanes da hun åpnet Arctic Science Summit Week 2009 i Bergen denne uken.

Hun brukte også anledningen til å markere at UiB har opprettet en egen arbeidsgruppe for nordområdeforskning. I gruppen sitter det ansatte fra Geofysisk institutt, Juridisk fakultet, Institutt for biologi, Institutt for sammenlignende politikk, og Insitutt for arkeologi, historie, kultur og religionsvitenskap.

På Høyden spurte arbeidsgruppens leder, instituttleder ved geofysisk institutt Peter M. Haugan, hva som er tanken bak samarbeidet.

Tverrfaglig og synlig

– Det er to ting som gjør at det er viktig med en slik gruppe. For det første gjøres det mye god arktisk forskning som ikke kommer frem i lyset. For det andre er spørsmålene i nordområdeforskning veldig tverrfaglige. Det å få til ny forskning mellom fagene kan gi oss nye perspektiver, sier Haugan.

Et eksempel som krever samarbeid på tvers av disiplinene, er at den arktiske sjøisen er i ferd med å forsvinne, forteller Haugan. Det gir rom for ny næringsvirksomhet, samtidig som effekten på urfolkene som lever der ikke må undervurderes. Miljø, samfunnsutvikling, økonomi, kulturvitenskap og internasjonal rett henger alle sammen i disse spørsmålene.

– Det er forferdelig at isen forsvinner, men samtidig ser vi at det åpner for studier av havbunnen i arktis. Vi mener vi har kompetansen som skal til, og dette er en viktig forskning å være med på, sier Haugan.

Uvant tenkemåte

Nils Kolle er førsteamanuensis ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap, og er humanioras mann i arbeidsgruppen. Han mener det ligger en utfordring i det tverrfaglige.

– Jeg kan ikke gi noen oppskrift her og nå på hvordan vi kan forene Mat.Nat.-miljøet med SV og HF, det er en av utfordringene vi må finne ut av. I første omgang vil det bli mer disiplinbaserte tilnærminger, og etter hvert som vi kommer mer inn i dette må vi se muligheten av å få til noe på tvers. Klima er jo populært i alle sammenhenger, og dette feltet kan ha både naturvitenskaplig og historisk tilnærming. Selv har jeg jobbet med hvordan klimaendringer over tid påvirker utvikling i fiskerier, forteller han.

Kolle mener arbeidsgruppen har potensiale, men peker på at forskerne ikke er vant til å tenke og jobbe på denne måten.

– Men det er en stor interesse for nettopp slike tverrfaglige tilnærminger nå, og man kan få nye perspektiver når man jobber på tvers. Vi skal ikke undervurdere vanskene ved dette, men også være klar over potensialet som ikke er realisert, sier han.

Oppretter seminarserie

Arbeidsgruppen skal synliggjøre den arktiske forskningen som foregår ved Universitetet. En av måtene dette skal gjøres på, er med en åpen, årlig seminarserie i Bergen. Dette er under planlegging, og ingen dato er fastsatt ennå.

– Det er tid for et kontinuerlig, langsiktig fokus på arktis, ikke bare det Internasjonale polaråret som finner sted hvert femtiende år. Det er en god tid for dette nå, særlig siden det har vært gjort mange observarsjoner og feltundersøkelser på dette de siste to årene. Det er viktig at denne satsningen ikke bare blir et blaff, i lys av alle endringene som skjer i Arktis nå, sier Peter M. Haugan

Siden januar har arbeidsgruppen også arbeidet med å skaffe seg en oversikt over all nordområderelatert forskning som foregår ved UiB. Arbeidet pågår fremdeles.

Denne artikkkelen er hentet fra UiBs internavis På Høyden.