Hjem
Kommunikasjonsavdelingen
Nyhet fra På Høyden

– Abort skal være et vanskelig valg

Stipendiat Merethe Flatseth har studert språkbruk i abortdebatten på Stortinget.

Hovedinnhold

I forbindelse med avhandlingen ”Førende forestillinger i fosterpolitikken. En metafor- og diskursanalyse av hvordan kvinne, foster og abort blir konstituert i stortingsdebatter om abort og fosterdiagnostikk, ” har Flatseth studert språkbruken om abort på Stortinget.

Sårbar kvinne

Totalt er alle stortingsdebatter fra 1993 til 2007 printet ut og studert. Debatter som dreier seg om abort på eugenisk grunnlag, det være seg at prøver viser seg at barnet får Downs eller har andre lidelser som gjør at foreldrene ikke ønsker å beholde fosteret.

– Språkbruken er med på å fremstille kvinnen som sårbar og tvilende. Man bruker ord som byrde og at kvinner som velger å ta abort blir utsatt for en ekstrem følelsesmessig påkjenning, forteller Flatseth.

Tre stadier i abortdebatt

Ved å bruke denne type ”offer-språk” er man med på dempe konflikten i abortspørsmål.
– Fremstillingen av abort som et belastende valg er politisk viktig. Den er en motvekt til mistanker om at kvinner tar abort fordi det er ”bekvemmelig”. Tidlig på 1900-tallet ble legalisert abort koblet til ønske om seksuell umoral og nytelse uten ansvar. På 70- og 80-tallet var det snakk om at man tok abort fordi det ikke passet inn i tilværelsen akkurat da. Og i den siste fasen, som kom på begynnelsen av 90-tallet, har mistanken vært at man valgte selektiv abort fordi man ville ha ”perfekte barn”. Språket om kvinner som sårbare i en vanskelig situasjon balanserer en omstridt abortpolitikk. Stortingsdebattene forutsetter at det å ta abort ikke føles enkelt, forteller Flatseth. 

Felles forestilling

Hun understreker at målet med avhandlingen ikke har vært å rette noen moralsk pekefinger i den ene eller den andre retningen. Målet har vært å studere språkbruken i debattene.

– Hensikten med avhandlingen har vært å finne felles forestillinger på tvers av partigrensene. Ingen partier har utmerket seg i den ene eller den andre retningen i debattene. Men det som går igjen, som sagt, har vært å fremstille kvinnen som tynget og herjet i forbindelse med abortvalget, forteller Flatseth.

Hun er stipendiat ved Senter for vitenskapsteori ved UiB. Arbeidet er utført ved Rokkansenteret i forskningsgruppen ”Kultur, teknologi og kjønn.”

Artikkelen er hentet fra UiBs internavis På Høyden.