Hjem
Kommunikasjonsavdelingen
Nyhet fra På Høyden

Europa skyr akademisk innavl

EU ser mot USA for å sikre fri flyt av forskertalenter, mener UiB-professor Ivar Bleiklie. – En må ikke glemme at Europa har sine egne utfordringer, påpeker han.

Hovedinnhold

De siste årene har en fått flere europeiske ordninger for forskningsfinansiering. EUs rammeprogrammer, European Research Council (ERC)l og andre finansieringskilder ønsker å styre forskningen mot mer mobilitet og konkurranse.

– Argumentene for dette er at en vil fremme forskningskvalitet og konkurransedyktighet, sier professor Ivar Bleiklie ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap.

Han deltok nylig på Nils Klimpris-seminaret ved Uppsala universitet for å snakke om universitetsreformer i lys av de store sosiale endringene som finner sted i dag.

Europa ser mot USA

I følge Bleiklie har europeiske forsknings- og høyere utdanningssystemer blitt kritisert for å være for lite utadvendte og åpne. Europeisk forskningspolitikk satser på å oppnå høyere kvalitet ved å sikre flyt av ideer og forskere på tvers av landegrensene.

– EU-kommisjonen og andre europeiske finansieringsinstanser mener at Europa må bli mer lik USA i den forstand at en ønsker å oppnå mer på mobilitet og konkurranse mellom forskningsinstitusjonene om forskningsmidler og talenter, sier Bleiklie.

Bleiklie sier at konkurranse og mobilitet krever at de nasjonale akademiske arbeidsmarkedene åpnes opp slik at det utvikles et europeisk akademisk arbeidsmarked. Men han minner om at Europa har spesielle utfordringer, noe som tilsier at EU tar i bruk andre virkemidler enn de en bruker i USA.

– En må ikke glemme at Europa har sterke nasjonale høyere utdannings- og forskningssystemer og en mye mer kompleks språksituasjon enn USA, sier Bleiklie.

Et annet problem er at en i Europa som regel kun trekker frem USAs beste universiteter når det skal sammenlignes, i følge Bleiklie. Eliteuniversitetene har ofte store fond til disposisjon, til forskjell fra de mindre kjente universitetene.

– Harvard har for eksempel et grunnfond på rundt 25 milliarder dollar til disposisjon. Dette er enorme ressurser som skaper store forskjeller mellom amerikanske universiteter. Det er også viktig å se på disse forskjellene før en sammenligner, mener Bleiklie.

Internasjonale reformer er utfordrende

Bleiklie mener at en av de sterke sidene ved USAs høyere utdanning er at de har klart å utvikle et system med klare felles standarder når det gjelder gradssystem og karakterer, som samtidig gjør det mulig å beholde et variert mangfold av institusjoner.

– Standardisering er bra så lenge den kan bidra til bedre kommunikasjon og mer samhandling, samtidig som det er rom for variasjoner. Styrken med Europa er variasjonen og mangfoldet, mener Bleiklie.

I Europa har ikke forskningsprogrammene som skal fremme utviklingen av et European Research Area og et European Higher Education Area ført til standardisering av de forskjellige landenes systemer for forskning og høyere utdanning.

– Det er ikke noe som tyder på at universitetene ligner hverandre mer i dag enn tidligere. Det som begynner å komme på plass er snarere et felles språk og felles referanser som legger forholdene bedre til rette for kommunikasjon og samarbeid, sier Bleiklie.

– Norge bør satse mer på FOU

Professor Thomas W. Ebbesen fra ISIS, Universitetet i Strasbourg stiller seg uforstående til at EU ser mot USA når det gjelder satsning på konkurranse og mobilitet.


– EU har utviklet sine egne programmer for konkurranse og mobilitet. For eksempel har ERC vært en suksess når det gjelder mobilitet i Europa, sier Ebbesen.

Ebbesen er ledende innen nanoteknologi og deltok nylig på GROW 09 er mer bekymret over at Norge henger etter når det gjelder penger til forskning. Han oppfordrer regionene i Europa til å i større grad ta ansvare selv for å få til konkurransedyktig forskning og mobilitet.

– I Norge bør en satse mer på egne ressurser. En bør arbeide for at politikerne bevilger mer FOU-midler, mener Ebbesen.

Denne artikkelen er hentet fra UiBs internavis På Høyden.