Hjem
Kommunikasjonsavdelingen
Nyhet fra På Høyden

Suksess for språklaboratoriet

Bergen laboratorium for språkdesign har fått 15 millioner kroner av Forskningsrådet. Pengene skal brukes til å lage neste generasjons programmeringsspråk.

Hovedinnhold

I fjerde etasje i Høyteknologisenteret i Bergen holder laboratoriet for språkdesign til. Magne Haveraaen er professor på Institutt for informatikk, og har ledet laboratoriet siden oppstarten i november 2009. Siden den gangen har gruppen holdt en relativt lav profil. Men med 15 millioner kroner i FRIPRO-midler fra Forskningsrådet, skal laboratoriet utvide arbeidet sitt. 

Målet er å lage neste generasjons programmeringsspråk basert på formell spesifikasjon, en idé som strekker seg 40-50 år tilbake men som ennå ikke har blitt gjennomført tilfredsstillende.

Viderefører arbeidet

– Dette er den samme typen problemstilling som vi har jobbet med siden starten, så på den måten er dette en direkte anerkjennelse av miljøet vårt, sier Magne Haveraaen.

En av utfordringene når man skal skrive program, er å få ulike deler til å samarbeide. Haveraaen nevner som eksempel en nettleser som bruker ulike tilleggsprogrammer, såkalte plugins. Disse gjør at nettleseren kan vise dokumenter, video, lyd og så videre. Om ikke kommunikasjonen mellom programmene og nettleseren fungerer optimalt, kan det oppstå problemer.

– All programvare lages av moduler. Disse byggeklossene settes så sammen, slik en plugin plugges inn i nettleseren. Da er det viktig at byggeklossene passer, sier Haveraaen.

Men hva vil det si at noe passer? Dette er noe som ikke lar seg uttrykke på en enkel og presis måte i dagens programmeringsspråk. Og det er denne typen problemstilling det nye programmeringsspråket skal lette i fremtiden, forteller Haveraaen.

– Liten og radikal

Han legger ikke skjul på at det er et komplisert prosjekt de har satt i gang. Språklaboratoriet skal ikke bare foreslå et programmeringsspråk, de skal også lage en del av verktøyet som trengs, og gå løs på praktiske problemstillinger med fundament i teorien.

– Vi skal skru sammen et programmeringsspråk på en helt ny måte. For å sikre oss at dette går bra, trenger vi et godt teoretisk fundament. Vi vil også sjekke at resultatet fungerer i den virkelige verden, det vil si at vi vil bruke det nye programmeringsspråket til å løse virkelige problemer før vi vil si oss fornøyd.

De 15 millionene fra Forskningsrådet er fordelt over fem år. Pengene gir språklaboratoriet mulighet til både å hente inn gjesteforskere, samt å dra på faglige utenlandsopphold. I tillegg blir det lyst ut to nye stillinger på laboratoriet som skal supplere professor Haveraaen og postdoktor Anja Helene Bagge.

– Vi er en liten, men kompetent gruppe. Om man blir for store, er man ikke lenger radikal nok idemessig, men blir låst inne av komiteer, sier Haveraaen med et smil.

Av seks forskningsprosjekt i FRITEK-prosjektet fikk Institutt for informatikk tilslaget på tre av dem.

Fakta/FRIPRO

  • FRIPRO-midler lyses ut av Forskningsrådet hvert år.
  • Skal bidra til å få frem forskning av høy vitenskapelig kvalitet uavhengig av fagområder og disipliner.
  • Legger vekt på at ”ny viten oppstår ofte på uventede måter og på områder det er umulig å forutsi. Derfor er fri, grunnleggende forskning som favner bredt, en forutsetning for annen forskning, for fremtidig næringsutvikling og for politikkutforming”.
  • Det legges ingen tematiske føringer, og settes ingen krav om anvendelse og umiddelbar nytteverdi av forskningen.
  • Søknadene behandles innenfor en av syv fagkomiteer, hvor teknologi blir tatt hånd av FRITEK.

Artikkelen er hentet fra UiBs internavis På Høyden.