Hjem
Kommunikasjonsavdelingen
Nyhet fra På Høyden

Trette og deprimerte etter kreftsykdom

Folk som blir friske av kreft, blir ikke nødvendigvis friske.

Hovedinnhold

Mange opplever en overveldende tretthet som kan vedvare i mange år etter at de har avsluttet behandlingen og blitt erklært friske fra den alvorlige sykdommen.
Med denne trettheten følger inaktivitet, depressive symptomer, angst og kroppslige helseplager. 

Trette i årevis

I forbindelse med en avhandling som psykolog og stipendiat Ingrid Jangård Orre snart skal levere ved psykologiske fakultet ved UiB, har hun forsket mye på denne problematikken.

- Når man blir kreftsyk og mottar kreftbehandling, er trettheten en del av immunforsvarets beredskap for å sette kroppen i stand til å håndtere sykdommen. Derfor er det lett å forklare tretthet når man er akutt syk. Det er en gunstig overlevelsesmekanisme. Men hos kreftpasientene som er blitt friske, er mange trøtte i mange år etterpå, forteller Jangård Orre.

At folk blir trøtte etter kreft, er noe som er kjent. Det som ikke er kjent er hvorfor folk fortsetter å være kronisk trette etter at de er blitt friske.

Testikkel- og brystkreft

Flere hundre kreftpasienter har vært med i undersøkelsene som er gjort i samarbeid med Radiumhospitalet, Rikshospitalet og Universitetet i Oslo.

De tidligere kreftpasientene hadde hatt brystkreft og testikkelkreft, og alle var erklært friske.

- I undersøkelsene oppga nesten 20 prosent av de overlevende etter testikkelkreft, og over 30 prosent av de overlevende etter brystkreft, at de var kronisk trette, forteller Jangård Orre.

Ved hjelp av blodprøver har stipendiaten blant annet studert nivået av CRP hos de tidligere kreftpasientene. CRP går også under navnet ”hurtigsenkning”, og er en vanlig indikator på om det er en infeksjon i kroppen. Ved bruk av en høysensitiv metode for å måle CRP, kan man også måle verdier av CRP som ligger innenfor det kliniske normalområdet.

Høyere verdier

- Vi så faktisk at tidligere kreftpasienter som oppga å være kronisk trette hadde en forhøyet CPR-verdi sammenlignet med de som ikke var kronisk trette. Dette kan tyde på at de har en kronisk, lavgradig inflammasjonstilstand. Vi tenker oss derfor at hjernen mottar kontinuerlige signaler om at kroppen er syk og derfor mobiliserer en atferd som gjør immunforsvaret i stand til å håndtere dette. Tretthet er et eksempel på slik atferd, forteller hun.

Og legger til:

- Det er imidlertid lite trolig at trettheten er funksjonell og hensiktsmessig på samme måte som ved akutte, forbigående infeksjonstilstander, understreker hun.

Trening og terapi

Ifølge Jangård Orre er det behandling som har vist seg å hjelpe for overlevende etter kreft som sliter med kronisk tretthet. Kognitiv adferdsterapi er en form for psykoterapi der en får hjelp til å forstå og endre følelser, tanker og atferd som er med på å opprettholde kronisk tretthet. Slik behandling har vist seg å være effektiv sammen med et opplegg for lett, fysisk trening.

- Å bekjempe inaktivitet er viktig. I en mindre, kanadisk studie viste det seg faktisk at fysisk trening reduserte CRP-verdien hos overlevende etter brystkreft. Det gjelder å komme ut av den onde sirkelen som trøttheten fører med seg. Å være konstant trøtt kan føre til isolasjon, depresjon og angst. Dette kan igjen gjøre at personen tar mindre vare på helsa si, for eksempel at kostholdet blir dårligere, noe som igjen ikke bedrer situasjonen, forklarer hun.

Avhandlingen skal leveres i september og Jangård Orre har fått støtte fra Norges Forskningsråd til sitt prosjekt.

Artikkelen er hentet fra UiBs internavis På Høyden.