Hjem
Kommunikasjonsavdelingen
Nyhet fra På Høyden

Quo vadimus?

Hva har skjedd med universitetene de siste 30 årene? En internasjonal forskergruppe ledet fra UiB skal forsøke å gi svar.

Hovedinnhold

– Systemet for høyere utdanning har vokst formidabelt de siste ti årene. En stor del av befolkningen har høyere utdannelse, og stadig flere jobber krever forskningsutdannelse. Høyere utdanning er integrert i samfunnslivet på helt nye måter.

Professor Ivar Bleiklie har fått spørsmålet om hvorfor forskningsprosjektet han skal lede er viktig akkurat nå. Han fortsetter:

– Men tenkningen rundt universitetene er basert på slik situasjonen var for noen tiår siden.

24 universiteter

Åtte land er med på prosjektet Transforming Universities in Europe (TRUE), som er støttet av European Science Foundation med UiB som koordinator. Veien frem mot en godkjent søknad har vært lang og hard, men etter flere år med forarbeid er det nå klart for oppstart i september.

– Vi er fornøyd med å ha kommet gjennom nåløyet, forteller Bleiklie.

Ved hjelp av tre casestudier i hvert av de åtte deltagerlandene, håper Bleiklie å kunne si noe om hvordan universitetene har endret seg som organisasjoner. Det er ennå ikke klart om UiB vil være blant de 24 universitetene som skal granskes.

”Organiserte anarkier”?

Bleiklie forteller at utgangspunktet er organisasjonsteoretiske modeller fra 70-tallet. Johan P. Olsen var blant dem som utviklet nye begreper om ”organiserte anarkier”og ”løst koplete organisasjoner” sammen med amerikanske kolleger. Denne typen organisasjoner styres i liten grad av en sentral ledelse mot et felles mål.

– Resultatet av organisasjonens virksomhet kan heller ses som summen av aktivitetene til mange aktører med stor frihet til å forfølge egne målsetninger. Siden den gang har det blitt lansert reformer med det stikk motsatte utgangspunktet: Universiteter må ledes og styres som andre organisasjoner om de skal være effektive, forteller Bleiklie.

– Har i liten grad vært studert

Ledelsen i universitetene har kanskje blitt sterkere, men forskningsprosjektet vil finne ut av hvor mye beslutningsmyndighet som ligger i selve forskningsmiljøene. Det kan vise seg å være en hel del.

– Rektor kan få så mye makt han vil, men ting som blant annet opprykk til professor bestemmes av nasjonale komiteer. Når det gjelder penger til forskning, kan ledelsen heller ikke styre søknadsprosesser. Premissene for kompetanse på universitetet, altså publikasjoner i tidsskrift, er også utenfor ledelsens kontroll, sier Bleiklie.

Han mener den faglige innflytelsen har blitt rekonfigurert, og at den nå utøves på andre arenaer.

– Dette er noe vi kjenner lite til, for det har i liten grad vært studert, sier han.

Utover det kvantitative

TRUE skal svare på hvordan endringene har påvirket universitetenes evne til å gi utdanning og til å utvikle forskning på et høyt internasjonalt nivå.

– Om universitetene til tross for reformene har klart å bevare sine kjennetegn som ”organiserte anarkier”, hvordan skal vi da forstå reformvirksomheten de siste 30 årene? Har den vært et spill for galleriet? Eller er det slik at forestillingen om at ”løst koplete” organisasjoner ikke kan ha en sterk ledelse og effektiv styring er feil? spør Bleiklie.

Arbeidet som skal gjøres er blant annet å se på det som finnes av tilgjengelige databaser på universitetene, og se om dataene kan brukes til å utvikle mål.

– Vi må forsøke å utvikle måter å karakterisere universitetenes samfunnsmessige bidrag utover antall publikasjoner og uteksaminerte kandidater, mener Bleiklie.

Artikkelen er hentet fra UiBs internavis På Høyden.