Hjem
Kommunikasjonsavdelingen
Nyhet fra På Høyden

– Ytringsfriheten er ikke urokkelig

Ytringsfriheten er ikke en absolutt rettighet som det ikke kan gjøres inngrep i, ifølge førsteamanuensis Bjørnar Borvik ved Juridisk fakultet, UiB.

Hovedinnhold

Etter terroranslagene mot USA 11. september 2001 har mange muslimske land sett med bekymring på den økende frykten for islam i vestlige land. I tillegg har konflikten mellom øst og vest tilspisset seg med karikaturtegninger av Muhammed, som har ført til store debatter om ytringsfrihet og blasfemi.

– I Norge og Vesten har man vanskelig for å forstå at Muhammedkarikaturene virker krenkende. Grunnen er at vestlige land langt på vei er sekulariserte samfunn, hvor religion spiller en nokså beskjeden rolle i svært mange menneskers liv, mener førsteamanuensis Bjørnar Borvik ved Juridisk fakultet.

Sammen med Flemming Rose (Jyllands-Posten), Elisabeth Eide (Culcom/Norsk PEN) og Frank Rossavik (Morgenbladet) skal Borvik diskutere ytringsfrihet i kjølvannet av karikaturstriden i Egget på fredag. Seminaret er åpent for alle.

Ytringsfrihet tolkes forskjellig

I følge Borvik trekkes grensene for ytringsfriheten nokså ulikt fra land til land. I USA rister man på hodet av at europeiske domstoler dømmer holocaustfornektere til lange fengselsstraffer. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) har akseptert fengselsstraffer på helt opptil åtte år.

– I USA er spørsmålet om flaggbrenning omfattet av ytringsfrihetsvernet i First Amendment, et meget kontroversielt tema som også splitter den føderale høyesteretten. Hvilke inngrep som tillates i ytringsfriheten er i stor grad historisk og kulturelt betinget, sier Borvik.

Blasfemiparagrafer brukes i Vesten

– Det er en utbredt oppfatning i Vesten at ytringsfrihet er en absolutt rettighet som det ikke kan gjøres inngrep i, men dette er en misforståelse, sier Borvik.

Han viser til den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 10 nr. 2, som åpner for at det kan gjøres inngrep i ytringsfriheten. For eksempel ytringer som fremsettes på en unødvendig krenkende og blasfemisk måte.

Dette kom helt klart til uttrykk i den såkalte Wingrove-saken mot Storbritannia fra 1996, i følge Bjorvik. Saken dreide seg om filmen Visions of Ecstacy, som fremstilte en nonnes erotiske fantasier. Filmen ble stoppet med hjemmel i det engelske blasfemiforbudet, men saken ble klaget inn for EMD.

Spørsmålet var om forbudet var en krenkelse av ytringsfriheten.  EMD kom til at det engelske forbudet var forenelig med EMK artikkel 10, og begrunnet dette med hensynet til folks religiøse følelser.

– Praktisering av ytringsfriheten innebærer også plikter og ansvar, sier Borvik.

Blasfemi dekkes av rasismebestemmelse

I Norge finnes det en blasfemibestemmelse i straffeloven § 142, men denne er ikke brukt siden rettssaken mot Arnulf Øverland i 1933. Saken endte forøvrig med frifinnelse.

– Dette viser at det er en paragraf som ikke blir mye brukt ofte og kanskje nærmest er glemt, påpeker Borvik.

Regjeringen har også foreslått denne bestemmelsen opphevet i forbindelse med vedtakelsen av ny straffelov. Grove krenkelser av religion og livssyn kan også straffes med hjemmel i den såkalte rasismebestemmelsen i § 135 a i straffeloven.

– Terskelen for å anvende denne bestemmelsen er høy, nettopp for å ivareta ytringsfriheten, sier Borvik.

Borvik mener at religionskritikk må kunne fremsettes uten risiko for å bli møtt med straff.

– Men dersom religionskritikken gis en form som er grovt krenkende, vil jeg ikke utelukke at staten må kunne gis anledning til å reagere, sier Borvik.


Bjørnar Borvik holder innlegg på UiBs og CMIs fredagsseminar om Demokrati og rettsstat, fredag 17. april 12.15 til 15.00, i Egget, Studentsenteret.  Her kommer også Flemming Rose, Elisabeth Eide, Frank Rossavik for innlegg og paneldebatt.

Artikkelen er hentet fra UiBs internavis På Høyden.