Hjem
Kommunikasjonsavdelingen
Nyhet fra På Høyden

Den prinsippfaste

For Richard Stallman er fri programvare et spørsmål om etikk. Og han lar verken seg selv eller noen andre slippe billig unna.

Hovedinnhold

– Du må få deg en ny jobb.

Richard Stallman, talsmann for fri programvare og mannen bak GNU, har holdt foredrag på Dragefjellet, og holder på å pakke sammen da en lærer fra en videregående skole i bergensområdet introduserer seg. Han forteller at han er pålagt å undervise i proprietær programvare, og lurer på om Stallman har noen råd. Svaret han får er tydeligvis ikke det han var ute etter.

– Noen må gjøre et valg og stå for det, om man skal vinne en politisk kamp. Du kan få med deg flere lærere og flytte til en annen skole der de lar deg bruke fri programvare, utdyper Stallman.

Mannen som gjorde fri programvare til en bevegelse – og ikke minst et moralsk valg – er ikke kjent for å velge minste motstands vei.

De fire frihetene

Men hva er fri programvare? Stallman ynder å bruke analogien ”think free speech, not free beer”.

– For at et program skal kunne kalles fritt, må du som bruker ha fire friheter. For det første må du kunne bruke programmet som du vil. For det andre må du kunne studere kildekoden, og lage en ny versjon av programmet om du vil. For det tredje må du kunne hjelpe naboen din og gi ham en kopi av programvaren om han skulle ønske det. Og for det fjerde må du ha lov til å distribuere din egen versjon av programmet til andre, forklarer Stallman.

Et eksempel på et program som kan kalles fritt under denne definisjonen, er blant annet Richard Stallman sitt eget GNU Operating System, som han startet på i 1983 da det var klart for ham at det ikke var noe operativsystem han kunne bruke uten å skrive under på en ”ekkel kontrakt”.

Et program som Microsoft Word på den andre siden kalles proprietær programvare. Her har ikke brukeren rett til å forandre på programmet, og deler av kildekoden er hemmelig.

– Fri programvare bidrar med noe til samfunnet. Proprietær programvare er en felle. Samvittigheten min tillater meg ikke å ta imot et program som ikke er fritt, samme hvor bra det må være. Du må aldri ta i bruk et program som forbyr deg å dele med andre, formaner Stallman.

Han mener at om han har det etiske dilemmaet om han skal bryte en brukeravtale eller gi en kopi til en venn, bør man gjøre urett mot dem som fortjener det. Altså dem som har laget den proprietære programvaren. Men Stallman nekter å la seg dra inn i en debatt om piratkopiering.

– Når folk spør meg hva jeg mener om piratvirksomhet, sier jeg at jeg ikke støtter å angripe skip. Men å dele med venner må være lov.

Mener seg oversett

Richard Stallman taler for en sal full av geeks; av typen som har på seg t-skjorter med ordspill som er uforståelige for alle andre enn programmerere. Han snakker med autoritet, men også med den litt bitre klangen til en mann som har kjempet mye alene. Blant annet opplever han at han ikke har fått nok ære for nyvinningene sine i GNU.

– Jeg ber dere: Ikke kall det for Linux, men kall det for GNU/Linux. Vi blir ikke anerkjent for arbeidet vi har gjort i Linux, sier Stallman.

Han mener forvekslingene mellom Linux og GNU bidrar til at folk flest ikke får med seg det grunnleggende budskapet om fri programvare, særlig siden han og Linux-grunnlegger Linus Thorvalds ikke er enige om de fire frihetene.

Borgerrettigheter i dataland

På tross av konflikter med Linux- og Open Source-miljøene (som bare legger vekt på åpen kildekode, altså Stallman sin andre frihet), skinner det igjennom at Stallman ser på fri programvare versus proprietær som en kamp mellom det gode og det onde.

– Menneskerettighetene har vært debattert i århundrer. Datamaskiner har vi bare brukt i noen tiår. Vi har ikke hatt mye tid til å diskutere hvilke menneskerettigheter brukerne av dataprogrammer skal ha, sier han, og trekker paralleller til USA under George Bush:

– De tok frihetene våre under påskudd av å skulle beskytte oss fra sekundære fiender. Nå som vi er på bedringens vei virker det ikke som om vi vil få dem alle tilbake, sier han.

Han forteller hvor viktig det er for selve borgerrettighetene med fri programvare:

– Uten at du har den andre friheten, vet du ikke engang hva programmet gjør. Kanskje det er laget for å spionere på eller begrense bruken, eller til og med angripe brukeren gjennom bakdører. Microsoft Windows gjør alt dette, og i Windows Vista ga Microsoft seg selv retten til å tvinge ny programvare på brukeren til enhver tid gjennom oppdateringstjenesten.

– En utfordring

– Det hele er en stor utfordring, sier Stallman til På Høyden etter foredraget.

Han er ute på en slags turné i anledning 25-årsjubileet til GNU, og mener forelesninger som dette er noe av det viktigste han kan gjøre for å promotere fri programvare.

– Vi må rett og slett oppmuntre folk til å bruke fri programvare, og fokusere på ting som Open Source- og Linux-supporterne ikke sier, mener han.

Men det kan ikke være lett for alle å opparbeide en like rettferdig harme som Richard Stallman – en mann som forteller at han satt en lang flytur uten noe å drikke fordi han konsekvent nekter å drikke noe som Coca-Cola har produsert. 

Spørsmålet er: Betyr det nok for folk flest til at de ville sluttet i jobben sin heller enn å bruke proprietær programvare?