- Jenter kan redde realfagene
Flere jenter kan redde både verden og realfagene.
Hovedinnhold
- Fagene kan virke veldig tekniske. Det handler om små duppeditter og å trykke på knapper. Det er veldig gutteromspreg over det. Jenter vil ikke bare skape teknologi, men skape noe for samfunnet og miljøet. De har mer omsorg for hverandre og verden. Guttene er ikke like opptatt av det, sier Bjørn Åge Tømmerås, avdelingsleder ved matematisk-naturvitenskapelig fakultet ved UiB.
I forrige uke arrangerte matematisk-naturvitenskapelig fakultet ved UiB
MNT-konferansen 2010: “Kunnskap for fremtiden” på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.
Konferansen dreide seg om lav rekruttering og høyt frafall fra matematiske, naturvitenskapelige og tekniske fag. Flere foredragsholdere var opptatt av den lave kvinneandelen i fagene.
Jenter i realfag gjør verden bedre
- Samfunnsutviklingen trenger flere jenter som engasjerer seg i realfag. Vi har kommet langt på gadgets, ikke like langt på mer samfunnsnyttig teknologi. Flere jenter ville gitt mer bærekraftige løsninger, men vi måtte kanskje levd med litt tykkere bærbare pcer, sier Camilla Schreiner.
I følge henne vil flere jenter i realfag gjøre verden bedre.
Frafall og jenter
Schreiner er forsker ved Naturfagsenteret i Oslo, og presenterte materiale fra forskningsprosjektet “Vilje-con-valg” på konferansens første dag. Prosjektets mål er å bidra til økt rekruttering til og større kvinneandel i realfagene. Forskerne ønsker å forstå prioriteringer, erfaringer og strategier bak utdanningsvalg og frafall, spesielt i forhold til realfag og jenter.
Kunnskap til å hjelpe
Gjennom en stor spørreundersøkelse har de funnet ut at mange jenter, sammen med gutter i helserelaterte fag, har en mer idealistisk tilnærming til studievalg enn de fleste gutter. Idealistene oppga at de la vekt på ønsket om å hjelpe andre mennesker, ta hensyn til bærekraftig utvikling, rettferdighet og bevaring av miljøet, arbeide med noe som er viktig for samfunnet og som passer med egne verdier.
- Realfag må være det mest altruistiske faget. Hvis jentene vil hjelpe og gjøre noe som betyr noe, kan realfagene gjøre det mulig. Det er ikke noe poeng i å synes synd på dem som er tørste, skaff dem heller vann, sa Brovold i sitt innlegg. Han er arbeidspsykolog og doktorgradsstipendiat ved Renatesenteret.
- Slutt med det
Guðrún Jónsdóttir, universitetslektor ved universitetet for mijljø-og biovitenskap på Ås, har dybdestudert ni jenter mellom seksten og sytten år og deres møte med naturfag i skolen.
- Det er flere måter å være gutt og jente på. Det er farlig å si at gutter liker noe og jenter liker noe annet. Slutt med det, sa Jónsdóttir. Hun tror at fokus på at faget inneholder kunnskap som alle mennesker har behov for, vil føre til økt interesse for naturfag blant unge jenter.
– Det skal angå dem. Det trenger ikke være gøy og det trenger ikke å eksplodere, men jentene må føle at faget er viktig for deres egen del.
Kunnskapsbehov
- Det er viktig at vi ikke lager skiller, men vi må ta hensyn til de kjønnsforskjellene som finnes, og forsøke å bygge bro mellom dem. Vi må tilpasse realfagene, blant annet måten det undervises på, sier Tømmerås.
Han mener at den tradisjonelle kjønnsfordelingen med få kvinner og mange menn er uheldig for å nå faglige målsetninger, og understreker at realfagene har stor samfunnsmessig betydning.
- Et komplisert samfunn med næring og industri er avhengig av god realfaglig kompetanse. Noen mener kanskje at vi kan kjøpe alt vi trenger siden Norge er et rikt land. Men når forurensningen på Danmarksplass når nye høyder, bør vi forstå hva som skjer og hva vi kan gjøre med det. Vi trenger å vite selv.
