Hjem
Kommunikasjonsavdelingen
Nyhet fra På Høyden

Uenighet på bursdagen

Senter for kvinne- og kjønnsforskning fyller ti år. Men det er uenighet om kjønnsforskningen er åpen eller lukket overfor resten av akademia.

Hovedinnhold

Da senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKOK) ble opprettet i 1999, var UiB det siste universitetet i Norge som fikk et tverrfaglig senter av denne typen.

Men historien går lenger tilbake. Universitetet i Bergen var på 70-tallet først ute med et senter for samfunnsvitenskapelig kvinneforskning, forteller professor Kari Wærness. Hun var leder for SKOK fra 1999 til 2005, og var også aktiv på 70-tallet.

– Den gangen var det en uformell organisering; vi hadde alle våre egne stillinger, og det kostet ikke Universitetet noe mer enn et seminarrom, forteller hun.

Siden fikk UiB også et senter for humanistisk kvinneforskning, hvor blant andre Torill Moi og Eva Lundgren var ledere. Men et tverrfaglig senter for hele Universitetet kom altså først i 1999.

Stor vekst siden starten

Professor Ellen Mortensen har vært leder for SKOK siden 2005. Hun mener det mest iøynefallende ved utviklingen er økningen i stillinger fra to og en halv til ti.

– Senteret består kun av midlertidige stillinger, siden det er tenkt som et forskningssenter; et kraftsentrum for kjønnsforskning. Etter et opphold her går forskerne tilbake til sine respektive fagmiljø, forteller hun.

Mortensen er svært fornøyd med UiB sin satsning på kvinne- og kjønnsforskning.

– Universitetet har vist at de har tro på oss. Samtidig har vi fått tre av stillingene våre gjennom eksterne midler fra Forskningsrådet, i sterk konkurranse med andre miljø, forteller hun.

Kritiserer lukketheten

Senterets tidligere leder Kari Wærness bruker likevel bursdagen til å etterlyse mer tverrfaglighet fra feltet.

– Kvinne- og kjønnsforskning har blitt en akademisk verden for seg på mange måter, med en vitenskapelig diskurs som er utenfor resten av akademia. Tverrfagligheten som var målet, er ikke oppfylt på noe vis. Det blir mye sofistikert feministisk teori og vitenskapsteori, men forholdet mellom dette og empirisk kvinneforskning er problematisk.

Hun mener man må stille spørsmål med hvor man vil med kjønnsforskningen, og hvilken relevans den skal ha.

– Det gir grunn til ettertanke når man ser hva slags innflytelse denne forskningen har fått på resten av den vitenskapelige diskursen. Selv synes jeg utviklingen går veldig tregt, sier hun.

Ifølge leder Ellen Mortensen er senteret derimot preget av tverrfaglighet, og peker på prosjekter som spenner fra empiriske samfunnsvitenskapelige prosjekt til mer teoretiske filosofiske prosjekt.

– Vi har et bredt spekter av forskere innen litteraturvitenskap, religionsvitenskap, filosofi, sosialantropologi og sosiologi. Vi har også et større tverrfaglig prosjekt kalt ”Thought as Action” som vi fikk midler til fra Forskningsrådet. Dette samler humanister og samfunnsvitere rundt problemer knyttet til sivile rettigheter og borgerskap, og hvordan dette forholder seg til kjønn.

– Preges av åpenhet

Kilden er et informasjonssenter for kjønnsforskning opprettet av Norges forskningsråd. Direktør Maria Grönroos kjenner heller ikke igjen kritikken av manglende tverrfaglighet.

– Vi i Kilden arbeider med kjønnsforskning hver dag, og om det er noe som preger den, så er det tverrfaglighet og åpenhet for ulike perspektiver og ståsted. Noe av kritikken kan selvfølgelig også rettes mot resten av akademia: Hvor interessert er de i andre felt enn sine egne? sier hun.

Hun mener SKOK skiller seg ut ved å være et veldig teorirettet senter, noe hun mener det er behov for i norsk kjønnsforskning. Hun roser også senteret for å ha aktive kontakter med kjønnsforskere i USA, mer enn andre miljøer i Norge.

– Jeg tror det er viktig for universiteter å ha sentere som dette. I pensum er dette fremdeles ikke velintegrerte perspektiver, så vi trenger noen som er pådrivere for dette, sier hun.

Satser på internasjonalisering

Som en del av feiringen av 10 års-jubileet, kom det forskere fra USA, England og Sverige som Mortensen omtaler som toneangivende. Blant annet var queer-teoretikeren Judith Halberstam i Bergen for å holde foredrag.

– Vi har en utvekslingsavtale med Rutgers University i USA, som er et av de største og viktigste universitetene når det gjelder kjønnsforskning. I løpet av de tre årene vi har hatt samarbeidet, har det vært stor aktivitet med utveksling begge veier. Elisabeth Grosz, som er professor II ved SKOK, kommer fra Rutgers, og hun åpnet også konferansen, forteller Mortensen.

Veien videre for SKOK mener hun går gjennom å øke forskningsaktiviteten, og satse mer på internasjonalisering.

– Med konstante utskiftninger av staben får man en dynamikk; den neste lederen vil prege senteret på sin egen måte, sier hun.

Artikkelen er hentet fra UiBs internavis På Høyden.